Interessant artikkel, men egentlig ikke oppsiktsvekkende. Det er klart vi lar oss påvirke av det vi leser. Vi skifter meninger, får nye sympatier, eller ser ting på en ny måte. Det betyr ikke etter min mening at vi mister oss selv, snarere at vi styrker oss selv.
Det betyr heller ikke at vi i løpet av en bok endrer totalt våre politiske sympatier eller våre oppfatninger av andre mennesker. Så lett påvirkelig er vi ikke. Men vi snakker om nyanser. Og vi snakker om empati, om forståelsen av hvordan andre tenker, hvordan andre ser tilværelsen.
Hvis vi er åpne for andre tanker, styrker det vår tåleranse og vår evne til å forstå og omgås andre mennesker. Det er etter min mening noe av det litteraturen gir oss. For meg er det kun en berikelse.
Viser 6 svar.
Jeg delte ikke denne artikkelen fordi den var oppsiktsvekkende, men fordi jeg synes det er interessant å lese vitenskapelige undersøkelser av dette, og ikke bare synsinger på et forum.
Det er ingen som påstår at man endrer seg totalt av å lese en bok, så jeg skjønner ikke hvorfor du påpeker noe så opplagt som at man ikke gjør det... Poenget er at man blir påvirket.
Og "losing yourself" betyr selvfølgelig ikke at man leser ei bok, og oisann, hvor ble jeg av? I artikkelen står det jo at det betyr "in a sense, to forget about themselves and their own self-concept and self-identity while reading". Jeg tror nok det de snakker om er noe annet enn å lese ei bok fra eget perspektiv og trekke paralleller til sitt eget liv, og jeg tolker det som at det handler om mye mer enn bare empati. Men uansett er man jo seg selv like mye etter at man er ferdig med boka.
Det var ikke min mening å trekke ned noe av det du ville ha fram. Tvert imot. Det var derfor jeg også sa at jeg fant artikkelen interessant.
Vitenskapelige undersøkelser kan bidra til økt forståelse av oss selv og vårt møte med litteraturen. Det var også derfor jeg tok utgangspunkt i det artikkelen kaller "experience-taking". Jeg ser dette som et eksempel på at lesing utvider vårt perspektiv mer enn at det endrer det. At vi "glemmer oss selv" mens vi leser er vel det samme som å si at vi "lever oss inn i" handlingen eller karakterene i en bok.
Nå er jeg ingen vitenskapsmann og har ikke gjennomført tilsvarende forsøk som de som beskrives i artikkelen, men min egen erfaring er at det er kvaliteten på det jeg leser (altså om forfatteren klarer å formidle en annen persons tanker på en slik måte at jeg identifiserer meg med dem) som avgjør om jeg blir påvirket av karakterer og innhold. Ikke så mye omgivelsene mens jeg leser.
Men, som sagt, en interessant artikkel om en interessant undersøkelse som underbygger det jeg oppfatter som det viktigste ved god litteratur: At den påvirker oss.
Jeg tror det med omgivelsene man leser i handler mer om at man blir mer distrahert hvis man for eksempel har et speil på alle kanter, slik som de testet i undersøkelsen. Det tror jeg i alle fall jeg ville blitt forstyrret av...
Helt klart! Tror ikke jeg heller hadde klart å konsentere meg om en bok hvis jeg hadde speil på alle kanter ... :) - Jeg holder likevel fast ved at effekten av denne undersøkelsen står og faller med kvaliteten på boka som leses, noe det virker som om artikkelen/undersøkelsen berører i liten grad.
Ja, er boka dårlig skrevet klarer jeg ikke å leve meg inn i karakterene, uansett hvor gode leseforhold jeg befinner meg i.
Det har du sikkert helt rett i. :)
Sist sett
