At boka er skrevet i 1922 er ikke så vanskelig å få med seg. Dette er en verden jeg har fryktelig vanskelig å finne meg hjemme i. Mens Holmes&Watson rusler i en skitten storby, ikke ulik alle skitne storbyer vi fremdeles kjenner alt for godt, så foregår denne fortellingen i et hus på landet. "Upstairs, Downstairs".
Detektiven, en selvutnevnt amatør, antar og gjetter og fumler og er sååå sjarmerende. dette er verken fugl eller fisk. Dette er ingen fortelling om livet i de høyere samfunnslag og det er ingen skikkelig krimhistorie.
Det er lett å si at Milne er en god forfatter. Men dette er et skikkelig bomskudd. Ingen bevis, bare gjetting.
Morsom lesning, men bare fordi man vet at det er Winnies pappa.