Helena sitter igjen med et hotell å drive etter et bittert samlivsbrudd. Hun velter seg i selvmedlidenhet og ser ikke skogen for bare trær, men så en dag skjer det noe. Hun får en medtatt gjest. Anders kommer rett fra sykehuset etter en bilulykke han selv igangsatte. To skadde sjeler finner på en måte sammen, men det er en del skjær i sjøen. Blant annet Anna-Karin, den geskjeftige barndomsvenninnen som rakker ned på alle og enhver. Og hva med Verner som bor på den falleferdige husmanssplassen. Han ingen vil ha der i følge Anna-Karin.
God bok om det menneskelige. Man får lyst til å ta enkelte av karakterne i nakkeskinnet og riste dem skikkelig for sin oppførsel og trangsynthet.