Selv om jeg er født lenge etter kriger (ja, ja: WW2) så har jeg alltid følt med et krigsbarn. Mine foreldre og besteforeldre opplevde litt forskjellig og krigen var aldri langt unna i min oppvekst. Derfor kjenner jeg meg igjen i Mülisch' bok. Den er både spennende og litt foruroligende. Gi mannen en Nobelpris. Før'n dør!
Sist sett
