Man får den samme følelsen når man leser denne boka, som man gjør når man setter seg inn i en bil som er usedvanlig godt skrudd sammen. Forfatterne av Stormlaget kjenner tida de skriver om bedre enn vel noen andre nåtidsmennesker.
Jeg ser også at fra forfatternes side er dette en glimrende kanal for å spre historisk budskap, i stedet for å skrive tunge fagbøker, hvor fakta kanskje kunne legges fram mer direkte, men som ville bli lest av en brøkdel av leserpotensialet til Stormlaget.
Men flinkhet er ikke nok for at sluttresultatet skal bli optimalt, og jeg må gi unge Lilleenget By (på hennes hjemmeside) rett i at forgjengeren Edderkoppen var hakket mer engasjerende. Stomlaget er lagt to år tidligere i tid, hovedpersonen er mer gutt enn voksen mann, og det blir litt mer Hardy-guttene stil her.
Pluss for korte kapitler. Kanskje ikke noe stort poeng, men passer min leserytme utmerket.
Sist sett
