Denne boken har jeg lest flere ganger og har blitt fortalt historien fra jeg var ganske liten. Den er en spessiel bok for meg, da det er min mors søskenbarn som er forfatteren og historien knytter seg til Ytre Senja der jeg er fra. Manskapet på den ene båten "Baren" er i nær slekt med begge mine foreldre. Dette er en bok som tar for seg den uhyggelige hendelsen 12. april 1943, da en russisk ubåt angrep uskyldige fiskebåter og drepte 10 fiskere. 7 fiskere ble tatt som fange og ble fraktet til Murmansk. Den yngste ble vervet i det russiske militæret, mens resten ble sendt i konsentrasjonsleire i Sibir. Kun 3 av disse kom tilbake i 1946. De var da så knekket som mennesker at to av dem døde i 1948 og den siste i 1955.
Viser 4 svar.
Denne boken må være et viktig tidsbilde. Tror jeg har hørt om dette, men er ikke sikker. Legger boken på minne og ønsker å lese den med tid og stunder. Dette må ha vært en forferdelig historie i ditt nærmiljø som setter varige merker i generasjoner. Sterkest blant dem som kjente dem personlig.
Det er lett å forstå at boa betyr noe spesielt for deg og for senjaværinger generelt. Så er spørsmålet om den har kvaliteter som gjør den interessant for oss andre også.
Jeg tror den har kvaliteter som kan gjøre den intressant for andre også. For det første,her lærer man om hvordan militærtreningen for nordmenn i Sovjet var. I tillegg er det et litt underlig bilde på hvordan en av Norges alierte kunne angripe og drepe uskyldige fiskere, for så å sende de fangene de tok på straffearbeid til Sibir. Et annet aspekter er hvor lite protester det har kommet fra norske myndigheter. I 1996 tok daverende statsminister Bondevik opp dette med de Russiske myndigheter, uten at det kom noen beklagelse eller forklaring. Jeg undrer meg om de norske myndigheter hadde vært like tause hvis det hadde skjedd i Oslofjorden. Men at fiskere fra Senja og Finnmark ble tatt mot sin vilje til Sovjet er tydeligvis ingen stor sak.
Diskriminering i forhold til folk fra din landsdel er vel dessverre ikke et ukjent fenomen.