Aina Rygg om Mockingjay (the Final Book of the Hunger Games) av Suzanne Collins:
13:25, 3. mai 2012*
Viser 13 svar.
Vil anbefalle alle som liker Hunger Games, til å lese Battle Royale. Vil ikke si at Hunger Games er et plagiat, men veldig, veldig inspirert av Battle Royale. Synes også at spennings nivået i Battle Royal er høyere.
Så løp å lån/kjøp. :)
Jeg skjønner ikke at folk kan bli overrasket over at hun valgte Peeta, for gjennom hele boka kommer det små hint om at hun har dype følelser for han, og at hun ikke har de samme følelsene for Gale. Jeg så det helt fra starten på denne boka at det kom til å ende på den måten hvis ikke noe skjedde med en av dem. Synes boka var flott jeg, en verdig avslutning på historien. Og jeg er litt glad den ikke endte i en sukkersøt happy ending, for med de traumene disse ungdommene har gått gjennom i bøkene, så ville en sånn slutt blitt lite troverdig.
Ja, jeg hadde ikke ønsket å ha et slikt forhold til personen som var med på å få min lillesøster drept i hvert fall :P
Jeg er ganske enig, og uansett hvor tabu det er å innrømme det må jeg si jeg ble litt skuffet. Som med ganske andre amerikanske bøker er starten ekstra tung og forklarende, litt i overkant i dette tilfellet, noe som gjør at slutten blir forhastet og slår deg i trynet som en slegge.
Jeg synes dog det er logisk at hun slår seg ned med Peeta - de hadde følelser for hverandre, men pga. situasjonen de befant seg i ble det ikke tid for å gjøre noe med det. Og døden til Prim fikk jeg nesten ikke med meg. Plutselig var det bare hæ? Hun er død? Hvordan? Også måtte jeg lese noen linjer på nytt for få med meg hva som egentlig skjedde. Jeg liker den dystre fremtoningen, men ting skjedde for fort på slutten og gjorde at jeg ikke fikk smakt skikkelig på hendelsene rundt de siste sidene. Ble litt vanskelig å fordøye rett og slett... Er som med twilight breaking dawn: jeg hadde sett for meg at mange skulle dø, og det at ingen gjorde det allikevel var litt antiklimaks. Vel, Prim døde jo her, men fellestrekket var at slutten var for fin, til tross for at det er ganske tydelig at begge to sleit med mareritt og traumer.
Ja jeg er veldig enig.Det var en veldig forhastet slutt. Å slå seg ned med Peeta er den logiske løsningen. Men folk handler ikke alltid etter hva som er mest logisk og spesielt ikke folk som har vært igjennom traume etter traume... Hvordan Katnis klarte å tenkte så klart osv gikk meg hus forbi....
Dette er en dyster serie. Om vi hadde fått en "happy ending" hvor alt bare automatisk løste seg ville jeg mistet all respekt både forfatteren og hele serien. Dessuten synes jeg ikke det er så rart Katniss valgte Peeta. Gale var barndomsvennen, ja, men han hadde også fått noen veldig usympatiske trekk. Peeta var den trygge og stabile (hvis vi ser bort fra det som skjedde med han i Capitol, og det som skjedde deretter). Hvis vi tenker over alle traumene Katniss sannsynligvis vil leve med resten av livet, så er Peeta det logiske valget. Både fordi han var der, han har vært gjennom det samme som henne, og fordi han, som sakt, er den mest stabile av han og Gale. Jeg tror ikke meningen er at vi skal få noen forklaring på alt. En bok blir ofte ødelagt av for mye forklaring. Det fine er jo at vi skal få muligheten til å tenke litt selv.
Jeg hadde på ingen måte trodd at vi skulle få en happy ending. Men det var jo det vi fikk.. Jeg synes den var altfor fin, som jeg skriver tidligere. Jeg synes ikke det er logisk at hun skulle slå seg til ro og få barn.... Bedre å ikke skrive så mye om hva som skjer i fremtiden, hvis ikke du skal gjøre det forståelig for leserne, spør du meg.
Burde du ikke skrive spoiler alert eller liknende i denne? Slik at du ikke ødelegger slutten på boken for de som ikke har lest den ennå!?! Godt jeg leste den ut i går, for hvis jeg hadde lest dette før så hadde jeg blitt ganske skuffet...
Beklager. Jeg trodde ikke folk som ikke hadde lest den ville gå inn på diskusjoner om boka.. Sånn, nå er det spoiler.
Jeg vet at det er flere som har reagert på at Katniss til slutt valgte Peeta - og det at vi ikke får noen direkte forklaring på hvorfor er helt sikkert fordi vi skal kunne tenke oss dette selv. Jeg synes det var en gjennomført god avslutning på trilogien. Mest fordi jeg liker en overraskende slutt. Vi vil alle at hun skal velge barndomsvennen, men boka er mer realistisk slik sett - at man ikke alltid ender opp med den man liker best.
Jeg synes ikke forfatteren gjør en god jobb i sin karakterisering av hovedpersonen når leseren ikke kjenner seg igjen i hennes handlinger.Det kan selvfølgelig bare være meg som ikke kjenner meg igjen og forstår hvorfor hun gjorde som hun gjorde.. Jeg hadde uansett ikke forventet at hun skulle få noen happy ending med Gale heller. Hadde i grunn forventet en mye mindre happy ending etter det som skjedde med Prim.
...det er enkelte ting man skal forundre seg litt over - jeg er veldig glad at det ikke var en klisjè ending som var forutsigbar - på denne måten blir man litt overrasket selv om det kanskje ikke akkurat går den veien som man ønsker :)
Sist sett
