Denne boken er jeg blitt anbefalt å lese utallige ganger av elever og andre, så den har stått lenge på leselisten min før jeg tok tak i den. I starten ble den liggende på nattbordet og jeg leste en del andre bøker istedet. Et eller annet gjorde at jeg drøyde, men er ikke sikker på hva det var. Iallefall, jeg kom igang til slutt. Da synes jeg boken var fin og vakker, men litt barnlig og naivistisk i stilen - den ble bedre og bedre helt til det dreide i mer ekstrem retning. Altfor mye om vold og forsvar av terror på de siste 200 sidene, etter min mening. Men samtidig belyste den miljøproblemer i Sør-Amerika godt. Ikke min favoritt akkurat, men grei nok.
Viser 2 svar.
En av mine favoritter, derimot. Og etter å ha lest den, følte jeg nok at det holdt helt inn. Men senere må jeg innrømme at det er den første halvdelen av romanen jeg husker tydelig, så du er nok inne på noe...
Med den siste jeg leste av Nygårdshaug, Chimera, var det motsatt. Mange svakheter i de første 2/3 av teksten, og så en forrykende finish!
Jeg er enig i at den tapte seg på slutten. Midtveis i boka var jeg helfrelst, men så gikk det over...
Sist sett
