Høyst uoriginal diktbok, har jeg skrevet i notatene mine. Og jeg må bare stole på det, for jeg kan ikke huske noenting av denne. Videre: Lytte etter verden i en gravid kvinnes mage (det er verden), å, hvor klisjé er ikke det? Bare se på dette maleriet med tittelen L'Origine du monde. Verdens opprinnelse. Malt i 1866 av Gustave Courbet. Verden og kvinnekroppen, kom igjen da, vi vet det.
Jeg har også skrevet ned et sitat fra boka: "[...] veien har ingen ende // for veien er målet [...]" med notater i margen om hvor dølt det er å for hundrede gang lese dikt om hvordan det er slik at livet er en reise og at reisen er viktigere enn selve målet. Jeg er enig, men jeg trenger ikke å stadig vekk få høre at sjokolade er godt. Jeg vet det. Jeg vet det så godt at selv denne sammenligningen jeg nettopp foretok meg virker teit fordi det er så opplagt (reisen som målet) at det er unødvendig (sjokoladesammenligningen).
Sist sett
