Med all respekt til de som allerede har svart i denne tråden, men det finnes vel ikke noe bedre svar på spørsmålet enn Don Quijote? Makan til ridder, mannfolk og diktersjel! Og han går helt av skaftet! Igjen og igjen! Og han følger den høviske ridders evige kodeks, som aldri har eksistert, men han følger den likevel, den stabeisen! en drømmer, forvillet av romaner, den første romantiker kan man kanskje si, han handler av godhet men i en verden som er ond. Og det er deilig lesning, hver side, hvert innfall, hver bidige læresetning som jo høres så riktige ut selv om de er fjollete og ute av tiden, for god for sin tid (for god for enhver tid, kanskje), likesom mannen selv og hele hans prosjekt. Og Sancho Panza da! Nei det er en fornøyelig bok.
Viser 2 svar.
Enig med deg, Don Quijote er en av de største. Lenge siden jeg leste den boka nå, men bare det faktum at en bok skrevet på 1500- tallet fortsatt fungerer så bra for dagens lesere er godt gjort. Selv papa Hemingway - etter min mening en av vår tids største forfattere - leser jeg i dag med nostalgi-briller, dvs bøkene hans leser jeg ut fra den tid de ble skrevet. To andre giganter, Celine og Hamsun, er kanskje hevet over tidens tann, men 1800- tallet/ begynnelsen av 1900 er jo også absolutt rått tilstede i deres bøker.
Vel, jeg tenkte også å spørre deg om du har lest (norsk tittel) "En helstøpt mann", av Tom Wolfe. Der finner du en helt som forfatteren presenterer på en svært finurlig og - vil jeg påstå - romantisk måte. Helten åpenbares i en bok i boken! Langt ut i handlingen - som er ganske så dramatisk - kommer romanens hovedperson på finurlig vis over en gammel slitt bok. Denne boka blir gradvis et kraftsenter, en ledestjerne for flere av personene i romanen. Uten å røpe for mye så dreier det hele seg om møtet med en av filosofiens giganter fra gresk-romersk tid. Tekster og læresetninger fra en av stoikernes største filosofer, Epictetus. I romanen blir en tidligere handikappet slave og filosof fra 2000 år tilbake, presentert i en slitt og utlest bokfille. Epictetus taler til leser og til bokens hovedperson, den gamle filosofen fra antikken blir en viktig hjelper, en ledestjerne og livsveileder for både leseren og for mange av personene i romanen til Wolfe. Mulig dette høres helt dust ut, men det skyldes i såfall min manglende evne til å selge boka til Tom Wolfe. Jeg skydde ihvertfall ingen midler for å få tak i selve filosofiboka om Epictetus etter at jeg hadde lest ut boka til Wolfe. På amerikanske universiteter er Epictetus "great", noe som kanskje skyldes boka til Tom Wolfe? Ikke vet jeg, men "En helstøpt mann er så absolutt smart og velskrevet heltelitteratur, selv om salige Epictetus antagelig ville rotert i sin grav om han hadde hørt min påstand.
Jeg har ikke lest noe av Tom Wolfe ennå, men på din varme anbefaling er En helstøpt mann lagt til på ønskelisten!
Sist sett
