Bokelskere.no

Har du en bok som alltid dukker opp i hodet ditt på denne tiden? Det har jeg, og det er begynnelsen av "Folket på Innhaug" av Anne Karin Elstad:

Året 1809.
Gjertrud, matmora på Innhaug, sitter på burstrappa og lar syn og tanker fare. Maikvelden ligger skimrende og røykblå over fjellbygda. Gardene luter tjærebrune og solsvidde i slake lier ned mot elva som snor seg gjennom dalbotnen. Kveldshimmelen har ennå en svak rødtone over fjellheimen i vest.
Det har vært en velsigna god vår. Mai har vært mild og fin, med skiftende regn og sol. Et lint småregn de siste dagene har satt fart i voksteren. I dag skein det opp med sol, og det anger av grosvart mold og skirt grønt. De nysådde åkerlappene tegner seg som svarte ruter mot nysprunge bjørk og eng. Gud gi det måtte vare, og Han fri bygda fra frostnettene.

Jeg tror noe av grunnen til at dette sitter så fast, er at jeg første gang attpåtil leste boken i mai. Og tanken på denne innledningen dukket opp i år også, mens jeg sto der på hodet i mitt lille bed;)

Nei, men lukten av solkrem, helst varm solkrem, får meg alltid til å tenke på Knut Hamsuns Markens grøde. Jeg leste den første gang liggende på magen på en klam strandhåndduk i Thailand februar 2005.

Morsomt, jeg tenkte akkurat på at hver eneste vår dukker alltid Skyggeserien av Maria Gripe opp i hodet mitt. Det er min opplevelse av våren satt på trykk. Alle sansene og inntrykkene som er beskrevet, det er akkurat slik jeg opplever det! Det er nesten som å få luftet ut litt intensitet, å kunne lese om det jeg føler men ikke klarer å beskrive selv:)

Leser du Folket på Innhaug hver mai da eller?:)

Nei, men jeg har gjort det flere ganger, og så hender det at jeg tar den frem titter på den og leser begynnelsen:)

"Kross og kvitsymre" av Knut Hauge... Kvitsymra, eller hvitveisen, og korset er symboler, historien foregår over flere år, men likevel er det vill og hektisk vår som sitter igjen i minnet.

Jeg klarer ikke skrive OM denne boka, kan bare be om at dere leser den - den er nok ikke lenger i trykk, men bibliotekene har den.

Jeg tenkte på akkurat samme bok, nettopp på grunn av innledningen. Leste den i mai i fjor her (jøss, har det gått ett år allerede...?). Får lyst til å ta fatt på den igjen... :)

Jeg kan ikke komme på en spesiell mai-bok som du har, men diktet til Nordahl Grieg: "17.MAI 1940" dukker alltid opp på denne tiden av året.

I dag står flaggstangen naken
blant Eidsvolls grønnende trær.
Men nettopp i denne timen
vet vi hva frihet er.
Der stiger en sang over landet,
seirende i sitt språk,
skjønt hvisket med lukkede leber
under de fremmedes åk.

Det fødtes i oss en visshet:
Frihet og liv er ett,
så enkelt og så uundværlig
som menneskets åndedrett.
Vi følte da trelldommen truet
at lungene gispet i nød
som i en sunken u-båt...
Vi vil ikke dø slik en død.

Verre enn brennende byer
er den krig som ingen kan se,
som legger et giftig slimslør
på bjerker og jord og sne,
Men angiverangst og terror
besmittet de våre hjem.
Vi hadde andre drømmer
og kan ikke glemme dem.

Langsomt ble landet vårt eget
med grøde av hav og jord,
og slitet skapte en ømhet,
en svakhet for liv som gror.
Vi fulgte ikke med tiden,
vi bygde på fred, som i tross,
og de hvis dåd er ruiner
har grunn til å håne oss.

Nå sloss vi for rett til å puste.
Vi vet det må demre en dag
da nordmenn forenes i samme
befriede åndedrag.
Vi skiltes fra våre sydpå,
fra bleke utslitte menn.
Til dere er gitt et løfte:
at vi skal komme igjen.

Her skal vi minnes de døde
som ga sitt liv for vår fred,
soldaten i blod på sneen,
sjømannen som gikk ned.
Vi er så få her i landet,
hver fallen er bror og venn.
Vi har de døde med oss
den dag vi kommer igjen.

(Lest i radioen fra Nord-Norge 17.mai 1940)