Bokelskere.no

Såg litt gjennom svara på diskusjonen best/dårlegast bok i april. Det slo meg at mange les bøker som dei synast er dårlege og som skuffa dei. Eg sjølv vel ut mine bøker basert på litteraturprisar, kritikkar og anna omtale. Med andre ord vel eg ofte bøker som eg trur eg vil like, og eg har som oftast rett. Sjeldan eg les dårlege bøker.

Korleis vel du ut bøkene du vil lese, og hender det ofte du blir skuffa?

Jeg kan som regel se en bok er god eller dårlig rimelig raskt. Men så er jo jeg ekstremt streng med bedømmelsene, og det er et stykke mellom de bøkene som virkelig treffer meg. Som regel svarer boka til forventningene. Jeg kjøper masse bøker, men kun i 5% av tilfellene er det på måfå.

Jeg vet ærlig talt ikke om jeg kan stemple ei bok som "dårlig" bare fordi den ikke treffer akkurat meg.

For eksempel syns jeg Slottet av Kafka er et endeløst snork, mens Elyne Mitchells hestebøker fortsatt får hjertet mitt til å banke fort og lykkelig.

Kan man egentlig snakke om gode/ dårlige bøker? Det kommer jo an på hva leseren liker. Jeg pleier å notere meg bøker som får god omtale, bøker anbefalt av venner osv.Nå når jeg er blitt medlem her, får jeg jo mange tips, og det kan jeg like...Før, da jeg var medlem i en bokklubb, leste jeg bøkene ut, selv om de var kjedelige. Hvis jeg sliter med en bok nå, gidder jeg ikke bruke energi på den. Men jeg leser og skummer en stund, for å være sikker på at den ikke bedrer seg underveis. Ofte får jeg interesse for en bok ved å lese på omslaget, og hvis det som står der tiltaler meg, går jeg gjerne løs på den. Hvordan finner du dårlige bøker, sto det i overskriften. Hm - kanskje det ikke finnes dårlige bøker. Kanskje de bare ikke passer meg?

Jeg og føler som regel at jeg finner bøker jeg liker. Velger bøker utifra anmeldelser jeg leser på diverse blogger, bøker av forfattere jeg liker, bøker jeg tilfeldigvis kommer over og som virker spennende osv. Jeg leser veldig mye forskjellig, men har jo opparbeidet meg en slags metode å finne ut av om en bok er verdt å lese. Av de 20 bøkene jeg har lest så langt i år, var det vel bare én jeg ble ganske skuffet over. Det betyr ikke at alle 20 bøkene var fantastisk bra, noen var bare litt lett vampyrunderholdning eller chich-lit, men når det er det man forventer gjør det ikke noe.

Jeg leser alt mulig - noe som gjør at jeg av og til legger fra meg en bok jeg synes er kjedelig - eller som ikke passer meg akkurat da. Før leste jeg alle bøkene ferdig - og jeg kjøpte ofte de bøkene som ble anbefalt og som hadde vunnet flere priser. Noen ganger var de bra - andre ganger ikke. Og flere bøker har blitt satt tilbake i bokhylla - for så å bli tatt fram igjen en annen gang - for så å vise seg å være veldig fine. Så jeg tror dette handler om tid og sted - og hvor man er i livet. Det er ikke alle bøker som passer til alle sinnsstemninger - eller til travle hverdager, mens de kanskje passer i ferier - eller om noen uker eller måneder.

Men - selv de bøkene som virker kjedelige - kan vise seg å være utrolig spennende.. Slik var Menn som hater kvinner - av Stieg Larsson. Jeg kom til side 75, og hadde tenkt å legge den tilbake i hylla - da en god venn overtalte meg til å lese noen sider til - og jeg var totalt oppslult i noen dager mens jeg leste alle tre bøkene på en gang.

Så - bøker kan være kjedelige - eller de kan vise seg å være veldig bra!

Men fordi om flere flinke, beleste mennesker sier at en bok er god - så handler jo det mye om hva som er in i samfunnet akkurat når boka kommer eller får prisen, hvor disse personene er i livene sine, alder - og interesser. Så for meg kan en hvilken som helst bok - fra hvor som helst - plutselig vise seg å bli favorittboka!

Kjempeenkelt. Gå i en bokhandel. Finn norskavdelingen. Mission accomplished ;)

Det er helt umulig å gardere seg mot det du kaller "dårlige bøker". Jeg vil heller kalle det feilvalg :-) Personlig velger jeg bøker ut ifra kjennskap til forfatter, anbefalinger, omtale, kritikker, tilfeldigheter, osv.

For eksempel gikk "Sofies verden" av Jostein Gaarder nesten i veggen her hjemme for noen år siden. Den var (og er) rost opp i skyene, og jeg gledet meg til å lese den! Først gjespet jeg, siden ble jeg småirritert, og enden på visa var at boken ble lukket med en smell- avbrutt og forkastet! Var det en dårlig bok? En dårlig dag? En dårlig leser? Sannsynligvis bare en bok som ikke ga meg det jeg trodde den skulle gi, og dermed ble den "dårlig" for meg.

For øvrig handler jeg såpass mye variert at en og annen bok fra brukthandel går tilbake i de samme hyllene jeg hentet den i fra, men de går altså under rubrikken "feilvalg" - og jeg tar på meg all skyld for dårlig dømmekraft :-D

For noen år siden leste jeg ut boken i løpet av 1-2-3 dager. Det var det liksom! Alle bøker passer ikke for alle heller til en hver tid!

Jeg velger ganske tilfeldig når det kommer til bøker, men etterhvert har jeg jo opparbeidet meg en viss peiling på hva jeg liker og hva jeg ikke liker. Jeg vet hvilke sjangre og temaer som er av interesse og hvilke som ikke er det. Jeg velger meg bøker fordi jeg allerede vet jeg liker forfatteren, eller fordi noen jeg har lignende smak som anbefaler dem. Jeg leser en og annen anmeldelse og omtale også. Og så leter jeg i hyllene til jeg finner noe som virker interessant. En og annen dårlig bok blir det jo, men treffer stort sett ganske greit.

Finner bøker litt som de andre her, plukker litt tilfeldig her og der utifra titler og beskrivelse, sjanger osv. Noen ganger finner jeg en bok som passer min smak, noen ganger ikke, og andre ganger havner den midt imellom.

Ang. anmeldere og de som sitter å deler ut priser, så er de like subjektive som alle andre lesere. Forskjellen kan kanskje være at de er litt mer oppmerksomme på virkemiddler og hvordan prosaen fungerer enn hva "hobbylesere" er. Problemet blir da at en god bok følger ikke alltid alle reglene, og en bok som følger alle reglene er ikke nødvendigvis en god bok (eller en dårlig en) og om man følger slavisk anmeldelsene til noen få anmeldere som anmelder slavisk etter en eller annen oppfatning av hva som gjør en bok god eller dårlig, så går man glipp av veldig mye (ok, ble litt rotete her, håper alle skjønnte hva jeg sa).

Og alle bøker som blir gitt ut av de store forlagene skal også ha gått igjennom flere omganger med redigering da forlagene investerer mye penger i bøkene de gir ut.

Det er sjølvsagt ikkje einkvar ekspert og kritikar si subjektive meining som avgjer kva dei tykkjer er god litteratur. Ei subjektiv meining er ikkje betre enn ei anna subjektiv meining.

Tenk på ein norsklærar som rettar stilar. Det er nokre kriterier dei har i bunn, det er ikkje berre korleis dei opplev teksten som avgjer karakteren. Sånn er det med ekspertar og kritikarar og. Det er ikkje sånn at dei berre føler på boka og seier den likar eg, den likar eg ikkje...

"Anmeldelsen er aldri uttrykk for en objektiv sannhet. Den er alltid subjektiv. Uansett anmelderens forutsetning, er hun eller han alltid preget av sin smak og sine preferanser. Derfor kan en anmeldelse alltid diskuteres."

http://www.dagbladet.no/2010/06/15/kultur/litteratur/bok/12141420/

Som eg seier så er ikkje ei subjektiv meining betre enn ei anna subjektiv meining, Det eg hevdar er at det er noko som gjer at ei bok er god eller dårleg, og dette er ikkje berre kvar person si subjektive meining. Det er nokre objektive kriterier som ligg i bunn. Sjølvsagt vil kvar enkelt si personlige meining og smak til ein viss grad spele inn, men dette kan ikkje vere det som avgjer om litteratur er god eller dårleg (eller ein plass mellom desse to ytterpunkta).

I så tilfelle vil jo den beste boka i verda vere den som flest folk liker. I så tilfelle må jo Nobels litteraturpris og andre prisar bli ein rein popularitetskonkurranse...

"Det eg hevdar er at det er noko som gjer at ei bok er god eller dårleg, og dette er ikkje berre kvar person si subjektive meining."

Vet du, det er jeg faktisk ikke enig i. Selvfølgelig må en bok være leselig, men jeg kan helt ærlig ikke se at en bok skulle være 'bedre litteratur' på grunn av en eller annen litterær teknikk, en en annen som har en annen litterær teknikk.

Bare se på sjanger-litteratur osv. Er det dårlig kvalitet på disse siden de sjeldent blir nominert til litterære priser?

Når det kommer til Nobels litteratur-utdeling, så virker det på meg som det er like mye politikk og sosiale forhold som spiller inn, som tekniske ting som spiller inn i avgjørelsene.

Uannsett, håper du ikke ble fornærmet av det jeg sa, for jeg var ikke ute etter å 'krangle'. Det er bare det at jeg syns det er veldig synd om noen lar vær å lese en bok fordi den ikke har fått høye kritikker (eller blitt vurdert i det hele tatt) av en eller annen tilfeldig person. Men om din smak samstemmer med kritikkere du følger er jo det bra.

:)

Jeg tenker alltid at det har jo vært flere proffe folk som har lest gjennom bøkene før de har fått lov til å komme ut i butikkene. Og hvor lenge har ikke forfatteren rettet og lest gjennom teksten sin? Og så kommer lille meg og leser de tjue første sidene og synest BOKA er dårlig. Da pleier jeg alltid å legge den fra meg og tenker at det er jeg som ikke er i humør til å lese og hvis jeg må tvinge meg gjennom den, er det bare meg som er rar.

Neida,Enis, du er ikke det granne rar; "Proffe folk" og forfattere er helt vanlige mennesker akkurat som oss lesere. "Lille deg og meg" har faktisk lov til å gjøre seg opp sin egen mening, og vi kan til og med bedømme en bok som uinteressant dersom den ikke svarer til de kravene vi setter til det vi synes er bra/viktig/relevant/godt skrevet. Hvis boken får deg til å gjespe/irriterer deg grenseløst/gir deg ønske om å hente en rød blyant eller bare gir deg lyst til å lukke den og aldri åpne den igjen, så er det et tegn på at din egen dømmekraft har slått inn. Gå for den! :-)

Dette synes jeg er veldig ydmykt av deg, Enis! Det finnes masse dårlige bøker som har passert forskjellige nåløyer. Det kan like godt være de andre som er rare og deg som er klok!

Jeg leser sjelden bøker jeg synes er dårlige, men det har jo hendt at jeg har blitt skuffet over språket eller handlingen i en bok jeg trodde jeg ville sette pris på å lese. Da har jeg blitt fristet av spennende brødtekst, eller så har noen snakket varmt om boken, og jeg synes ikke den lever opp til forventningene.

Hvem er det som definerer at en bok er dårlig? Jeg har kjøpt/lånt bøker som har vunnet priser, gledet meg til å lese dem etter å ha lest omtalene - og funnet bøkene utrolig kjedelige/vanskelige/dårlige. Tror kanskje ikke det var noe galt med disse bøkene, men at de rett og slett ikke var skrevet for meg. Så etter å ha lest en del sider uten å få med meg noe av innholdet - har jeg satt boka opp på hylla, til pynt, og så funnet en annen bok som jeg har slukt. Det er altfor mange bøker i verden som er skrevet akkurat for meg, så jeg har faktisk ikke tid til å bry meg med alle de andre. "Frøken Smillas fornemmelse for snø" var for meg en slik bok. Der kom jeg ca til s. 15 og har ikke tenkt å prøve igjen.

Eg finn bøkene stort sett gjennom abonnement frå biblioteket, og vel dei ut etter biblioteket sin omtale eller kritikkar eg finn på nettet. Bøker eg ikkje likar les eg aldri ferdig,- det er for mange potensielt mykje betre / meir morsommere / meir spennande bøker som ligg og ventar!

Vel, salg, surfe rundt på internett og thebookdepository, iblant anbefalinger, men det morsomste, som jeg ikke har gjort på en stund riktignok, er å gå inn i et bibliotek og bare vandre til du ser en tittel som holder oppmerksomheten din et øyeblikk eller to lenger enn de andre. Noe som pirrer oppmerksomheten.

Anbefalinger og storfavoritter er flott det, men det ligger så mange skjulte perler rundt omkring. Dessverre vil det selvsagt også være skuffelser, men jeg finner at jeg blir skuffet likeså ofte av de opproste favorittene som av skattejakten min, så.

Dra på skattejakt, det er mitt tips, kan hende får du en ny favorittforfatter!

Skattejakt er bra. Det å gå rundt på eit bibliotek eller i ein bokhandel berre for å sjå på bøker er ei eiga spesiell lykkekjensle. Snu boka for å lese omslaget, finne ein ny forfattar du ikkje har høyrt om, komme plutseleg over ei råbillig bok på salg, for deretter gå derifrå med ei bok du ikkje hadde tenkt å kjøpe (eller med alt for mange bøker frå biblioteket).

Og så kom jeg plutselig på bloggprosjektet I read odd books En dame i USA anmelder snåle bøker som av og til viser seg å være dårlige bøker. Manifestet, blant annet... Jeg har de merkeligste bløker i bokhylla sjøl, så dette prosjektet appellerer til meg :-)

Og forøvrig er vel dette et eksempel på hvordan mange av oss finner bøker: Anbefalinger fra noen med noenlunde samme smak som en sjøl.

Det har forresten hendt at jeg har tatt fatt på litteratur jeg vet er dårlig, og det skjer gjerne i påsker med dårlig vær. Når jeg er lei kabal går jeg systematisk gjennom gamle ukeblader for å få med meg føljetongene. Dvs nå har hytta mer eller mindre fått seg et bibliotek, så det inntreffer ikke så ofte lenger (begynner å bli dårlig plass hjemme...)

Jeg leste også en del husmorporno da hadde sommerjobb, av en eller annen grunn var det sånne bøker som lå og slang, og det var den del dødtid der. Underholdende på sitt vis, som når en film er så dårlig at det blir gøy å se den.

Jeg vil si det så kort og enkelt som at jeg ville blitt lei hvis jeg spiste og drakk favorittene mine hele uka. Sånn er det for meg med bøker også. Og selvfølgelig blir jeg skuffa innimellom, det er en del av livet.

Men eg ville heller hatt ein god kokk til å lage maten min enn ein dårleg...

Det er jeg enig i...

Det er vel de færreste som velger seg en bok de vet de kommer til å synes er dårlig. Men når det er sagt, har jeg fra tid til annen perioder da jeg trenger litt lettere lesestoff. De er kanskje ikke litterære mesterverk, men tjener likevel en viktig funksjon: de får meg til å slappe av og samle tankene om en ting.

Ingen vel vel seg ei bok dei veit er dårleg, men ein er vel til tider meir usikker i valet av bok enn andre gonger. Dersom du ofte blir skuffa så handlar det jo om deg som vel boka du skal lese. Du kan jo velje totalt på måfå, få tips av vener, lese på baksida av boka, lese kritikkar osv.

Ingenting i vegen med lettare lesestoff. Hadde blitt frykteleg tungt å berre lese litterære meisterverk :) (Men då veit du jo kva du vel).

Hehe. Jeg forstod nok ikke helt hva du spurte om i innledningen din. Leste overskriften "Les du dårlege bøker, og korleis finn du desse?" og tenke at du ville vite om vi FRIVILLIG velger dårlige bøker (som i lettere lektyre).

Det var altså ikke det du ville vite.....

For å svare på spørsmålet ditt: Jeg forsøker å lese litt av hvert. Elsker impulshopping i bokhandlere med godt utvalg. Ellers henter jeg inspirasjon fra Bokelskere og de medlemmene jeg stort sette har samme boksmak som. Det er ikke alltid boken innfrir forventningene, men det er sjelden jeg leser noe som ikke er verdt papiret det er trykket på.

Har blitt flinkere til å søke opp bøker her og velger deretter ut fra terningkast. Men før gikk det mer på det jeg leste bakpå boka. Men ikke alltid den er like bra som den virker som. Blitt skuffa mange ganger, men MÅ lese de ut også av en eller annen grunn. Sjelden jeg gir opp bøker, et par har det blitt skal jeg innrømme. Men som regel leser jeg de ferdig og gir de bort.

Dårlige bøker leser jeg ikke mer av enn jeg må. Jeg plukker ut bøker gjennom tips herfra, lese om bøkene, se hva andre sier om de osv. Men det hender jeg går på bomkjøp. Da leser jeg 50-100 sider og gir de en sjanse, får jeg ikke tak på boket da, så avbryter jeg den. Men jeg har opplevd at slutten på ei bok har totalt ødelagt en ellers god bok.

Jeg leser bak på bøkene og ser om tittelen fenger.. Som regel så ser de bra ut på utsiden så leser jeg bak og ja ender med å ikke kjøpe den. Finner sjelden bøker jeg blir skuffa over, men det er en og den har jeg ikke lest ferdig engang..

Jeg liker ikke å gå lese bøker som har vunnet mange priser eller hva kritikerene har sagt. Når det gjelder anmeldelser, så er det jo faktisk bare en persons mening. Jeg liker best å lete opp bøkene mine selv og ikke bry meg om hva andre sier og det har gjort at jeg har lest ukjente skatter. Synes flere burde lete litt mer etter bøkene man skal lese, istedenfor å hele tiden gå etter det "ekspertene" sier:)

Vel, fint at ein kan vere forskjellige. Eg likar best bøkene (som oftast) som har fått gode kritikkar og mange prisar. Siste eksempel er den eg les no, Merethe Lindstrøm si si siste bok. Den har vel vunne begge dei to viktigaste norske prisane, nemleg Kritikarprisen og Nordisk Råds Litt., og allereie etter 30 sider har eg fått wow-følelsen. Hadde neppe lest denne utan dei prisane. Dette er ei virkelig god bok.

Ja, tenk om du ikke hadde lest den visst den ikke fikk en pris? Da hadde du gått glipp av en kjempe god leseopplevelse. Det finnes mye bra bøker der ute som ikke har vunnet noen priser, men som kan gi en like bra wow-opplevelse som prisbelønte bøker;)

Det gjer det nok. Men kort sagt: dei beste bøkene får prisar.

Men folk kan ha ei topp lesaroppleving sjølv om boka ikkje har fått ein pris i det heile tatt. Eg berre seier at eg likar nok best dei bøkene, så er det andre som likar andre bøker.

Kunne ikke vært mer enig.

Jeg holder meg ofte til et fåtall forfattere av gangen, for å bli skikkelig kjent med dem. Og da er det forfattere jeg synes skriver godt. Hver gang jeg skal prøve meg på et nytt forfatterskap må det være en spesiell grunn til det, enten en strålende bokanmeldelse, en anbefaling her på bokelskere eller en uforklarlig nysgjerrighet. Et møte med en ny forfatter er som å åpne en dør til et nytt litterært rom. Det kan gi en pirrende, ja nesten skremmende følelse. Det hender selvsagt at rommet man trer inn i virker fremmed, at man ikke liker inventaret eller at det rett og slett er kjedelig der. Da er det bare å gå ut igjen og å prøve en annen dør.

Med meg er det litt omvendt. Prøver å overkomme en relativt stor og allsidig fofatterflate, for å få størst mulig oversikt. Så prøver jeg oppsummere hva jeg liker, eventuelt ikke liker. Deretter kommer jeg tilbake etter stund til de forfatterene jeg synes "snakker til meg". Kjører for tiden et langsiktig løp med Prousts "På sporet av den tapte tid" som jeg er uvanlig usikker på om jeg liker eller ikke. I utgangspunktet synes jeg romanen er stillestående og langtekkelig, men på den annen side har historien en mytisk eller mystisk sjarm som ikke slipper taket i meg. Etterhvert har jeg latt meg fange av fortellingen og må nok finne ut hva som skjer.

Skulle ønske eg greidde å gjere det. Har prøvd fleire gonger på heile forfattarskap, men blir lei kvar gong. Er så mange andre eg vil lese. Dessuten treng eg variasjon, både med tanke på sakprosa og skjønnlitt., og med tanke på klassikarar, reiseskildring osv.

Eg les nok for få bøker i løpet av eit år til å makte eit slikt prosjekt. Hadde blitt ein forfattar kvart år då :) Men all ære til deg som greier det. Litt misunnelig der.

Det blir nok aldri komplette forfatterskap, men jeg liker å holde meg til de forfatterne som skriver slik at jeg kjenner meg igjen og de jeg synes skriver godt. Det går i bølger dette med lesing. For tiden leser jeg mindre enn hva jeg gjorde for et par år siden. Nå går det stort sett i krim når jeg er på reise.

Jeg går nok også glipp av mye, men det å skulle lese alt som man "bør" lese er jo i utgangspunktet et umulig prosjekt. Det utkommer ca. 1000 nye skjønnlitterære bøker på norsk hvert år. Av dem mange oversettelser. Og om man tenker seg at man i ivrige perioder leser en bok hver uke, så kommer man altså på etterskudd med 950 bøker i året. Deichmanske bibliotek inneholder mye av det som er lesverdig, til sammen omtrent 1,5 millioner bøker. Man kan miste pusten av mindre. Dersom man har ambisjoner om å få med seg det meste. :)

hehe jeg nå en gang noe impulsiv og hiver meg utpå rett som det er. Her er det så mange fristelser. Man får jo lyst nesten til å lese alle bøkene som får gode anmeldelser. For å ikke si kjøpe. Nå har jeg begynt å låne bøker på biblioteket, det som kanskje irriterer er ventekøen eller vente på at boken kommer til det biblioteket man har bestilt den aktuelle boken. Merker at når jeg skifter mellom forfattere som jeg ikke kjenner så godt mht skrivemåte - så går det noe trått i begynnelsen. Siden jeg ikke har TV (savner bare nyhetene) så har jeg gode stunder med lesestoff. Merker jo at jeg er en god del her inne og "tatler".

Jeg har egentlig ikke savnet det, unntatt nyhetene da noen ganger. Det er utrolig hvor mye tid TV titting tar.

Har man for høye forhåpninger til bøker kan man bli skuffet der og da. Leser bøkene derimot ved en senere anledning får man kanskje en opptur. Selv er jeg veldig impulsiv av meg og vil at ting skal skje der og da. Da går det ikke alltid min vei hehe.

Ein favorittsyssel for meg er å gå på jakt i hyllene på biblioteket. Ofte vel eg bøker fordi dei har eit fint eller spesielt omslag, ein artig eller spennande tittel, eller noko anna som fenger der og då. Ein del av mine beste lesaropplevingar har kome som følge av denne typen jakt (forøvrig den einaste typen jakt driv med.. ;-) Det har naturlegvis vore nokon bommskudd òg, men som Mari seier nederst her, så finn ein som regel noko bra med dei aller fleste bøker. Nokon gonger trur eg at høge forventningar kan ødelegge bokopplevinga - dermed les eg gjerne (for meg i alle fall) heilt ukjende bøker.

Høge forventningar går heilt greitt så lenge boka er god :) Dersom ein blir skuffa, så er det jo fordi boka ikkje var så god som lova. Problemet, slik eg ser det, er ikkje først og fremst at ein blir skuffa, men at ei bok er dårleg.

Godt poeng, men eg trur leseopplevinga kan bli påverka av veldig gode eller veldig dårlege omtalar. I alle fall mine leseopplevingar. Eg les gjerne bøker litt ekstra kritisk viss boka har blitt rost opp i skyene over alt.. Men, det seier kanskje meir om meg enn om bøkene ;-)

Jeg har aldri lest en omtale av en bok og aner ikke noe om litteraturpriser. Jeg vet at jeg sjelden liker filmer som har fått oscar, så da tror jeg ikke at jeg liker bøker spesielt godt bare fordi kritikere gjør det.

Jeg leser bøker som venner foreslår, eller bøker som ser artige ut i bokhyllen. Evt. bare bøker jeg har hørt om en plass.

Jeg velger oftest utifra litteraturanmeldelser i medier jeg har god erfaring med (The Guardian, div utenlandske litterære magasiner, DN lørdag, Aftenposten, Le Monde, m.m.). Etterhvert som jeg har "blitt kjent" med anmeldernes smak og synspunkter, så slår det sjelden helt feil når jeg anskaffer bok på bakgr av anmeldelse. Må tilføye at jeg leser mange kundeanmeldelser på amazon (pluss noe på bokelskere, naturligvis!). Amazon-anmeldelsene kan være ganske nyttige. Jeg husker en gang for mange år siden da jeg ble veldig skuffet over en bok (den gang jeg var veldig ung og mer uvitende enn nå, he-he). Det var en bok av Nina Karin Monsen, en "filosof" det bare er å sky som pesten (noe sånt har jeg vel aldri sagt om en forfatter før, men Monsen er et kasus med meget særegne meninger)! Boken het Mor og menneske (tror jeg). Fant den på salg i en bokhandel (hadde ikke lest omtaler av den), og trodde jeg skulle bli smart(ere) av å lese den. Den er en av meget få bøker jeg har kastet i søpla! Ikke verdt å gi bort en gang...

Ser vi er på linje med tanke på kritikkar (med unntak av Amazon. Føler desse er veldig varierande). Brukar ein god del tid til å lese kritikkar og anna litteraturstoff, noko som gjer at eg av og til føler det blir for lite tid til bøkene. Men føler og eg går glipp av mykje god litteratur dersom eg ikkje gjer det. Og det er desse som har leia meg til dei verkeleg gode lesaropplevingane, ikkje via det å lese bokomslag eller tilfeldig komme over ei bok. Og skal det fungere å høyre på andre må ein nesten kjenne til kva litteratur dei likar. Elles blir ein fort skuffa.

Jeg følger ikke kritikker, ettersom jeg stadig opplever at dersom jeg setter meg til å lese slike, blir jeg altfor forutinntatt til å ha lyst til å lese bøkene...

Kan skumme titlene det er kritikker på, og leser bare hvis det fenger meg. Da går jeg til gjengjeld til anskaffelse av aktuelle bok. Jeg leter helst på måfå og tiltrekkes av noe. Da blir jeg forholdsvis sjelden skuffa.

Temaer som ikke interesserer meg styrer jeg ganske enkelt unna. Men av og til blir jeg begeistret her av noens omtale av ei bok jeg trodde jeg ikke ville like...;-D

Spørsmålet kunne vel like gjerne vært "Les du gode bøker og korleis finn du desse?" Du leter, nokså systematisk (?) etter bøker du tror du kommer til å like og blir sjelden skuffa.

Jeg er lite systematisk og får en del overraskelser, både positive og negative. Det er helt greit for meg. Jeg tror egentlig jeg tenker mer over hvorfor jeg ikke liker en bok enn motsatt, hvis du skjønner hva jeg mener. Og da har jo boka hatt en funksjon uansett.

Ikkje særleg systematisk, men når eg les bokanmeldelser kjem eg over mange bøker eg vil lese, og eg rekk sjølvsagt ikkje alle. Men det eg unngår er å måtte lese dårlege bøker. Kan hende enkelte synast det er heilt greitt å lese dårlege bøker, men det synast ikkje eg.

Då hadde eg gått glipp av ein av mine beste lesaropplevingane, nemleg "Om forlatelse" av Ian McEwan. Boka var kjedeleg den første tredjedelen, men etter det løyse alt seg og eg innsåg at dette var faktisk ei av dei beste bøkene eg har lese. Etter dette tør eg ikkje legge frå meg ei bok :)

Vel, ikkje heilt sant. Enkelte vanskelige bøker kan eg legge frå meg, men då veit eg at det er tidspunktet som er feil, og at eg skal lese den om igjen ved ein seinare anledning. Eks. "Idioten" av Dostojevskij eller "Ulysses" av Joyce.

Tja, kanskje det, men i utgongspunktet vil jo eg ikkje legge frå meg ei bok, sjølv om den er kjedelig. Når eg vel bøker, så vel eg jo bøker som eg er ganske sikker på ikkje er kjedelige. Utgongspunktet for denne diskusjonen var jo at eg var litt overraska over at så mange verka til å lese kjedelige og dårlege bøker, fordi det gjer sjeldan eg.

Men takk for tipset.

Godt poeng. Ikkje mange som begynner på ei kjedelig bok med vitande vilje håper eg :) Ikkje noko nederlag å legge frå seg dårlege/kjedelige bøker, er nok mange som gjer det. Er nok eg som er litt rar der. Berre føler eg må lese den ut, merkelig nok.

Er vel på veg der eg og :)

Hender jeg kommer over mindre gode bøker, men som oftest er det bøker jeg har hatt store forventninger til som har skuffet mest. Jeg har og blitt veldig positivt overrasket over bøker jeg ikke trodde jeg ville like.

Det har nok hendt at jeg, særlig på Gardermoen i forbindelse med feriereiser, har kommet i skade for å velge en bok eller to som ikke helt faller i smak. Er i feriemodus og tenker at "den boken" bør jeg vel nå endelig få lest. Har som vane å plukke med noen pocketbøker på utreisen, hører liksom med og da gjerne krim og "mer lettlest" litteratur. Denne gangen, for en drøy uke siden, ble "Natasja Kampusch's bok" med som ferielektyre. Men uff, den falt absolutt ikke i smak. Ikke helt håpløs kanskje, men jeg fant den ihvertfall ikke troverdig. Den kunne med fordel blitt liggende igjen.

Hehe, kjenner igjen det Gardermoen ritualet, må alltid innom å kjøpe en bok der selv om jeg har flere i kofferten. Det er som regel litt dårlig tid og kjøpene blir litt raske.. har kjøpt bøker jeg har fra før og litt håpløse bøker som Rapsgubbene pga et pent bilde på forsiden...

Typisk. Men en må vel regne med et og annet bomkjøp

Det er klart å kjøpe bøkerpå omslag er vel litt som å kjøpe vin på etiketten.

Jeg gjør gjerne begge deler (bortsett fra at jeg jeg stort sett låner bøkene), og det slår sjelden feil. Det krever bare litt kompetanse innen hhv bokomslags- og vinetiketttyding.

he he, takk for tilliten ;-). det går faktisk ofte bra, best med vinen og dårligst på Gardermoen.. tor det er et tidsaspekt her..

He,he. God sammenligning...

Og det er vel mange som handlar vin på den måten :) Du finn sjelden ein utprega dårleg vin på vinmonopolet, men du finn lett dårlege bøker...

Eg vel bøker ut i frå omtale, "vaskeseddel", tips frå andre osv. Sjelden eg les bøker utelukkande fordi dei har vunne ein eller anna pris. Ofte les eg bøker dersom eg har likt andre av samme forfattar. Bøker eg karakteriserer som dårlege er dei som kjeder meg eller som eg opplever som intetsigande, lite truverdige, språkleg dårlege osv. Eg prøver å lese ut bøker eg har starta på, så då hender det jo dessverre at eg sit igjen med følelsen av å ha kasta vekk tida mi. Kvelden i går blei brukt på ei bok eg absolutt ikkje likte. Historia var rett og slett lite engasjerande, og persongalleriet likeså. det hadde vore meir nyttig om eg hadde bretta klesvasken min...

Hvis du leser ut bøker du synes er kjedelige, intetsigende og språklig dårlige, vil jeg faktisk gi deg rett i at du kaster bort tida di...

Tenk på at du aldri kommer til å få tid til å lese alle de virkelig fine(etter din smak) bøker som er skrevet - uansett om du leser døgnet rundt resten av din levetid! Livet er for kort til å true seg gjennom bøker man ikke liker....

Ja, men så hender det jo faktisk at bøker eg syns begynner kjedeleg ender opp med å vere fantastisk bra, så ved å avslutte ei bok står eg jo i fare for å gå glipp av noko bra. Det er ikkje alltid førsteinntrykket stemmer.

Jeg måtte sjekke hvor gammel du er, og ser at du er femten år yngre enn meg. For femten år siden prøvde jeg også å lese ut alle bøker :) Nå virker livet litt kortere enn det gjorde da jeg var 32...

Ser at du har lest en bok av Maggie O'Farrell, var den bra?

Ja, har lese to Maggie O'Farrell bøker nyleg, og begge to var bra. Likte veldig godt "Hånden som først holdt min". Den er eit godt døme på ei bok eg kanskje syns verka litt kjedeleg i starten, før handlinga verkeleg tok tak i meg. Hm, så kanskje eg les dårlege bøker grunna mitt ungdommelege overmot? Det syns eg var ein fin teori, iallefall når eg sjølv begynner å føle meg litt gammal og avblomstra :)

Har også lest "Hånden som først holdt min". Jeg likte den, men i begynnelsen likte jeg best historien fra fortiden- - - på slutten fant jeg ut at jeg også likte nåtidshistorien. Kanskje prøve en til av henne, da...

Omtrent som mi oppleving. Eg trengte litt tid før notidshistoria fenga skikkeleg. Men totalt sett blei boka ei god oppleving.

Jeg leser nesten bare bøker jeg liker bedre enn terningkast fire, for å si det på den måten - jeg er ganske flink til å finne de historiene som er relevante for meg. Når jeg opplever fullstendig skivebom, er det ofte på grunn av mangelfull eller villedende omtale - kanskje unnlater de, for eksempel, å nevne smådetaljer som "Åh, hele romanen er et langt og usammenhengende stream-of-consciousness-dikt"...

Da må jeg nesten få spørre hvem sin terningkast baser du utvalget ifra.

Ah, jeg håpte formuleringen min skulle leses som "...bøker JEG gir terningkast fire eller bedre". Beklager uklarheten.

Ok da forstår jeg deg.

Les sjelden bøker under terningkast fire eg heller. Er nok enkelte gode bøker eg ikkje får med meg når eg berre vel bøker eg trur eg kjem til å like, men slepp å lese dårlege bøker i allefall.

Det finnes bøker som man karakterer som dårlige eller for enkle. For min del er det bøker man leser til feil tid. Jeg har selv avbryt noen og lest dem ved en annen anledning, da er det bøker fra mitt eget bibliotek. Våre "luner" varierer fra dag til dag akkurat som med musikk.

Godt sagt. Enkelte bøker passer no, andre passar best neste månad :)

Der er alltid tid og sted for "alle" bøker, egentlig. Men det er innholdet/tema som egentlig bestemmer om man liker boken eller ei + språket. Har vært borti en bok der språket irriterte så inni granskauen at boken ble lukket med et smell og stuet bort. (Hiver ikke bøker).

F.eks Thomas Pynchon si bok Mason-Dixon-linjen. Var ikkje klar for det spesielle språket, men eg skal ta den fram igjen, då betre førebudd.

Er svært sjelden jeg kjøper bøker bastert på litteraturpriser. Som oftest bruker jeg omtaler eller tips (amazon er svært flink til dette). Det hender jeg blir skuffa av disse, men ikke så alt for ofte. Har også hendt en del ganger at jeg har blitt lokket til å kjøpe en dårlig bok basert på et stilig omslagsbilde. Impulskjøp fra bokhandel eller nyhetsbrev fra forlag. Leser også en del bøker fra delte verdener (Forgotten Realms, DragonLance, Warhammer, Doctor Who, Star Wars, Star Trek etc.). Disse er skrevet av mange forskjellige forfattere, og ikke alle er like bra. Hender jeg blir skuffa av enkeltbøker blant dem, men så lenge de fleste er bra, tåler jeg det.

Det er sjelden jeg er på aktiv jakt etter en bok, ofte leser jeg en kommentar eller ser en tittel som gjø meg nysgjerrig. Det er aldri noe garanti for at man vil like boken, uansett hvor mye research man gjør. Selv pleier jeg kun å lese vaskeseddelen for å finne ut om den passer for meg, det hender at jeg sjekker anmeldelser men det legger jeg liten vekt på. Selvfølgelig hender det at jeg kommer over bøker jeg ikke liker, men stort sett treffer de på en eller annen måte. De eneste gangene jeg blir skuffet er om boken ikke er kvalitetssikret med tanke på skrivefeil eller om vaskeseddelen ikke stemmer med innholdet i boka.

Skulle jeg valgt bøker etter hvilke priser de har fått er sjansen stor for at jeg hadde blitt skuffet oftere. Tør ikke engang å tenke på hvor mange bra bøker jeg hadde gått glipp av ved å bruke den metoden. Selvfølgelig ser jeg at det kan være ett ekstra kvalitetsstempel at boken har fått en pris, men det betyr ikke at jeg vil like den bedre eller at andre bøker er dårlige.

Eg brukar som oftast å finna noko positivit i bøkene eg les, so sjølv om dei ikkje kan reknast som "gode" av ein eller annan grunn, vil eg heller ikkje sei dei er dårlege. Då har dei kanskje i det minste undehaldningsverdi, eller eit spanande språk, ei sær oppbygging eller likande. Men at ein kan verta skuffa, ja, det kan eg forstå. Kanskje særleg når ein går etter kritikkar og omtale, når ein trur ein vil lika dei. Høge forventningar som ikkje gir like stort utbytte, det er då ei bok kan kjennast "dårleg."

Eg vel bøker basert på tilrådingar, og eigne innfall i bokhandelen - og opp gjennom tidene ein heil del pensumlister, sjølvsagt. Og som nemnt over: nei, eg vert ikkje so ofte skuffa - eg finn (nesten) alltid noko som tiltalar meg. Kanskje er eg lett å gleda - men dersom ein skal "read for pleasure" som Catherine Belsey føreslår (teorien er ikkje so enkel som framstilt her), so trur eg det er ein god eigenskap.