Møl fra perm til perm! "Et mesterverk," står det på omslaget. I det minste er det utrolig at noen kan skrive noe så totalt uengasjerende.
Forsvunnet barn, og han som finner henne etter ett år, faller døende rett foran føttene på - gjett hvem - tvillingbroren til den forsvunne! Det er jo nesten ikke til å tro! Nei, nettopp.
Ett minutt videre i handlingen, som er så oppkonstruert og utroverdig at man knapt tror det er mulig, løper tvillingbroren til den forsvunne inn i en person som er involvert i et dobbeltdrap. Like sannsynlig, dette, som at Thomas Quick hadde blitt fersket med et offer på Orderud gård, samtidig som trippeldrapene fant sted.
Og så var det persongalleriet, da! Personene er skåret ut i papp, klisjéer rett fra samlebåndet. Den ærlige politimannen som hele tiden motarbeides av politisjefen og sheriffen som ikke ønsker forsvinningen oppklart, uten at boken forklarer hvilket motiv de har for dette. På samme måte er stedet rikeste mann en pervers person, og selvsagt er han perverst opphengt i den forsvunnes mor.
Hun er nemlig "skjønn som en engel", men et dophue. Selvsagt får vi servert scenen med pilleglassene som omsider tømmes av dophuet selv, for hun er da en god mor, må vite! - og den sjenerte middagsinvitasjonen rettet til politimannen som løste saken. Bare det forsvunne barnet ble funnet og gravlagt, så VIPS! er moren ferdig med pillemisbruk og parat til å date.
Så har vi hovedpersonen (tvillingbroren) og hans beste kamerat. Forfatteren glemmer at barn ikke viser lojalitet i vennskap, de er bare opptatt av å holde seg inne med de kule folka.
La oss heller ikke glemme den kjempedigre, tilbakestående negeren! Han hører selvsagt med, der han snubler seg vei gjennom krattet og skaper stemning. En stakkars katt må også få ryggen brukket. Stemning, vet dere!
For noe begredelig møl.
Viser 37 svar.
Slakt engasjerer! Bra!
Eg tykte boka var grei nok, men hadde forventa at ho var betre etter all rosande omtale frå ymse anmeldarar.
Det virkar for meg som om forfattaren her prøver å bygge opp spenning og uhygge som ikkje vert utløyst eller innfridd.
Jeg ser at det er en lang diskusjon nedover, men tillater meg å kommentere på åpningsinnlegget.
Jeg synes Det siste barnet er en drivende god krim - og John Hart er en av mine favorittforfattere innenfor genren. Jeg opplevde ikke boka som for klisjefylt, slik Lisbeth gjør, og hadde ikke problemer med at karakterene er litt svart-hvitt. Jeg har akket og oiet meg gjennom noen Harlan Coben-bøker tidligere, og følte at dette var en kraftig kvalitetsforbedring sammenlignet med Coben.
Denne boka fikk Edgar-prisen, som er en av de to krim-prisene i verden med høyeste prestisje, i 2010. John Hart er den eneste som har fått denne prisen to ganger (han fikk den også i 2008 for Ved Elven). Når det er sagt - det er ingen grunn til å legge seg flat for kritikerne. Liker man det ikke, så liker man det ikke. Men John Hart funker for meg!
En noe annerledes men strålende krim, og utrolig spennende. Denne likte jeg
Helt enig med deg.
Jeg måtte le da jeg leste hva du skrev, for meg er det omvendt.
Du koser deg med Coben, og oier deg over John Hart :-)?
Igrunnen gjør jeg det: Vær så snill; gjør det litt spennende,tenker jeg mens jeg leser. Det kan godt hende at jeg overser noen litterære kvaliteter, det ble liteskjematisk og formelaktig for meg. Det er Coben også,men han oppveier med humor.
Nå ble jeg nysgjerrig! Tror jeg skal låne denne på biblioteket. :)
Du får den på e-bok også - 79 kroner på nettbokhandel som begynner på L :-)
Må henge meg på Truls, denne boken er en av de mest spennende, drivende og engasjerende bøkene jeg har lest! En pageturner av rang! Lurer på om du faktisk har lest riktig bok jeg nå.
Tror neppe vi har lest samme bok. Møl fra pærm til pærm? Helt utrolig å lese din beskrivelse av boka og persongalleriet.
I mine øyne er derimot dette en drivende godt skrevet krim, tror jeg har mange med meg her inne. Til de som ennå ikke har lest "det siste barnet", se bort fra denne kvasi kritikken som er servert av LL. Latterlig!
Jeg har ikke lest denne krimmen. Jeg setter likevel mer pris på Lisbeth Larsens anmeldelse enn din. Hun begrunner sitt syn på historien og hvorfor hun konkluderer som hun gjør. Du skriver at hennes beskrivelse er "helt utrolig, en kvasikritikk og latterlig!" Sterke ord og påstander du serverer oss. Og du rettferdiggjør de ved å slå fast at dette "i dine øyne er en drivende godt skrevet krim" og at "du har mange med deg." Tynt!
Nå har jeg vel ikke servert deg noe som helst, du har som du sier, ikke engang lest boka. Tynt er derimot grunnlaget ditt for kritikk av mitt svar til LL. Les boka, SÅ kan du refse mitt innlegg til LL (om boka er så dårlig som hun sier)
I et nettforum med åpent medlemskap "serverer" du hver gang du poster et innlegg. Min kritikk går på din form som du forsåvidt bekrefter med dette tilsvaret.
Vanlig folkeskikk tilsier at man ikke kommer med negative karakteristikker av en leser som har en annen mening enn en sjøl. Dette går det fint an å påpeke, uten å ha lest boka det dreier seg om.
Er vel også vanlig folkeskikk å ikke skrive at en forfatter produserer møl, er totalt uengasjerende etc. Han har lagt masse arbeid ned i denne boken, og da er det minste man kan forvente, at folk som ikke liker den kan uttale seg på en respektfull måte, uten å prate nedlatende om en manns harde arbeid. Typisk kvinner å rotte seg sammen mot en enslig gutt.
Ser at mitt innlegg skaper engasjement, og det er bra! At mennesket har ulik smak når det gjelder bøker og forfattere, vil skape debatt på slike fora som dette. Når vi i ett åpent forum som bokelskere begynner å opptre som bokanmeldere, bør vi i det minste av respekt til forfatteren, forholde oss til bokas innhold slik det faktisk fremstår.
Det tror jeg vi alle er enige i:) Det jeg savna i ditt innlegg var derfor argumenter for hvorfor du mente analysen var "kvasi, latterlig osv" underbygd med din tolkning av historien og teksten. Jeg leser ofte anmeldelser av bøker jeg ikke har lest. Nettopp for å bli opplyst, men da må det som skrives virke opplysende. Og jeg synes det er forfriskende at folk tillater seg å være krasse dersom de gjør et forsøk på å forklare mottakeren hvorfor. Helt OK selvsagt om noen skriver at de synes noe er dårlig/bra uten begrunnelse, men det gir andre mindre å tygge på. Så synes jeg det er mindre greit å "slakte" andres analyse uten begrunnelse.
Man kan gjerne være krasse i sin anmeldelse, om det så er bok, film, teater etc. Synes dog denne bokanmeldelsen ble fremstilt på en noe uheldig måte. Det jeg mener med dårlig analyse går på innleggets manglende og sammenhengende informasjon om hva boka faktisk handler om. For min del fant jeg fort tonen med personene og den slitne småbyen handlingen foregikk. Har Googlet the last child, og ser at boka vant Edgar prisen i 2010. Hadde boka vært bare møl, tviler jeg på en slik nominasjon. Anbefaler deg til å lese denne boka, og prøve med så nøytrale briller som mulig, om å komme med en egen vurdering:)
Husk at vanlige regler for folkeskikk også gjelder kritikken. Ikke bare kritikk av kritikken!!
Sant nok. Syntes du førsteinnlegget her var ufint - og i så fall mot hvem?
Jeg synes bare man bør tenke på hvordan man ordlegger seg. Det går an å si at man ikke liker ei bok på en pen måte. Man trenger ikke å si "møl fra perm til perm " og "for noe begredelig møl".
Enig i at språkbruken er ganske saftig; sjøl ville jeg nok ha valgt å uttrykke meg litt mer dempet. Likevel synes jeg det er drøyt å betegne meningsinnholdet som "latterlig" og "kvasi-kritikk".
Det er mulig å komme med nokså ramsalt kritikk, forutsatt at man er tilstrekkelig tydelig på at det er ens egne subjektive synspunkter. Og det er vel her det har sviktet litt i begge leire i den opprinnelige debatten. Når man ordlegger seg som om det man forfekter er objektive sannheter, bør man være nøyere på hvilke uttrykk som anvendes.
At startinnlegget her gir uttrykk for egne, subjektive synspunkter, skal det vel godt gjøres å misforstå ...
He-he. Ja , jeg er enig i det, men hadde det vært skrevet eksplisitt at det var hennes private oppfatning, hadde bokslakten vært vanskeligere å kritisere.
Det var vel neppe til å misforstå hvem bokanmelderen var, signaturen vår står jo øverst i hver tråd:)En bokanmeldelse bør i utgangspunktet være objektiv, fordi den skal gi en informasjon til andre hva den handler om. Min kritikk går på den subjektive vurderingen som blir gitt boka. Mulig jeg var noe krass i mitt svar til anmelderen, og dermed fikk tråkket på noen hårsåre tær. Lover å komme ut litt mer saklig og ryddig neste gang en tråd blir kommentert.
Mener du seriøst at vi her på bokelskere ikke skal komme med subjektive vurderinger av de bøkene vi omtaler? Dette er vel i første rekke et forum for oss vanlige lesere, ikke for bokanmeldere.
"Hårsåre tær" var forresten en artig språkblomst! Mine tær er ømme av og til, kanskje såre også, men aldri hårsåre!
Jeg synes begge har vært svært så subjektive i sine uttalelser. Man tar det for det er, men man blir jo nysgjerrig da. Så lenge det ikke blir munnhuggeri og man ligger i skyttergraver under debatten.
Dette var noe av det samme jeg ville si. Posta før jeg så svaret ditt og at mitt derfor er noe overflødig:)
Enig med Truls og co. Jeg fikk i hvert fall mye bra ut av dennne boken. Så lurer på Hvilke bøker, forfattere hun (Lisbeth) blir engasjert av.
Helt enig, John Hart er en av mine yndlingsforfattere av krim, synes alle hans bøker er helt fantastiske:-)Jeg har lest samme bok som deg:-)
Jeg var heller ikke spesielt begeistret for denne boka.
Det er helt legetimt å si at "du" ikke var spesielt begeistret for denne boken. Tenk om alle hadde hatt samme smak (mening) om en bok da ville vi menesker blitt forutsigbare og kjedelige. Det er mange bøker og forfattere jeg ikke ønsker å lese, men de behøver ikke være så elendig at det kan karatiriseres som "Møl fra perm til perm!. Jeg ønsker bar ikke å bruke tid på noe som er uengasjerende.
Sist sett
