Bokelskere.no

Veldig godt spørsmål, egentlig.

Og jeg tror svarene kan være mange (Her forholder jeg meg primært til ENGELSK, som er et språk de fleste nordmenn har et forhold til).

Personlig deler jeg de "utenlandsklesende" i grupper:

Briferne: De som av en eller annen grunn tror de andre blir imponert over å høre at de leser bøkene på originalspråket.

Leserne: De som faktisk LIKER å lese bøker på originalspråket. De vet som regel at de får med seg NOK til å kunne sette pris på boken, og at det de får med seg på denne måten er BEDRE enn om de hadde fått det ferdigtygd av en oversetter.

Rørerne: De som tror de får med seg ALT på originalspråket, og som fort kommer med utsagn av typen "Jeg liker bedre å lese på engelsk enn på norsk, for engelsk er et så mye RIKERE språk". (De tar feil, om noen lurer. De er faktisk så dårlige i engelsk at de ikke HØRER hvor dårlige de er selv.)

Selv havner jeg som regel i "leser-kategorien". Jeg tror jeg har sagt tidligere at jeg har en forkjærlighet for "dårlig litteratur. Eller rett frem dårlig "litteratur". Og denne er som regel oversatt av oversettere som er dårligere i engelsk enn jeg er. (Jada, om jeg blir presset vil jeg si jeg er GOD i engelsk, men ikke flytende. 90% av det jeg har lest de siste 20 årene er engelsk, og jeg har hatt engelsk som arbeidsspråk i 7-8 år). Men jeg KAN engelsk. Jeg kan det så godt at når jeg leser en dårlig (feilaktig) oversatt bok, så kan jeg oversette tilbake til engelsk, finne det opprinnelige uttrykket, og oversette det tilbake til norsk. Noe som er greit å kunne, men det ødelegger fremdriften i lesingen og gjør at de dårlig oversatte bøkene blir enda dårligere. (Man må gjerne se ned på dårlig "litteratur", men du vet ikke hva DÅRLIG er for noe før du har forsøkt å lese DÅRLIG oversatt dårlig "litteratur")

Hahaha jeg er nok en rørete briefer :-D

Veldig ofte havner det engelske bøker i hylla mi fordi de er så rykende ferske og ser spennende ut. Men jeg leser gjerne bøker på engelsk for å kunne ha et godt engelsk språk også - både skriftelig og muntelig (og fordi det hender jeg må lese engelske bøker pga jobb)

Jeg reddet meg inn igjen i posten nedenfor (slo deg med 5 minutter, jippi!!), og tok inn "Lærerne" også. Som absolutt er en verdig (og respektert) gruppe:)

Oki jeg er da litt av alt. Briefer, lærerne og rørete :-) Rørete er jeg okke som.

På hvilke premisser har du laget denne listen?

Veldig lite objektivitet, veldig mye subjektivitet:)

Pluss det faktum at det "alltid" blir diskusjoner om bøker på de ulike arbeidsplassene jeg har vært. Både til lunch og under mer "private" møter rundt i gangene. Så har jeg matchet uttalelser til personer, og kommet frem til min lille trepunktsliste.

Som egentlig er en firepunktsliste, for det fjerde punktet som ble uteglemt er "lærerne", som er de som plukker opp bøker på egnelsk for i størst mulig grad å forstå språket. Lære det. Noe det selvfølgelig står respekt av.

Min bror traff en gang en serber(?) som fikk låne alt vi hadde av barnebøker. (Nå snakker vi bøker for de aller minste barna). Mannen var selvfølgelig voksen, men han måtte lære norsk. Og siden han ikke kunne NOE, så var det en bra begynnelse å lese det hvor tekst og bilder hang sammen. (Nå lurer jeg på om vi noensinne fikk de bøkene tilbake igjen... vel, vel...)

Så er det jo også det at svært mange av oss beveger oss MELLOM de ulike klassifiseringene her.

Vi Lærer først. Så Leser vi, men av og til glir vi over i både Brifing og Røring, det avhenger litt av hvilken bok vi snakker om. Og hvilket selskap vi har.

:D

Jeg hører nok til "lærerne", og jef foretrekker å lese bøker på norsk, vel fordi, det er rett og slett enklere for meg. Norsk er ikke mitt morsmål, men jeg leser helst bøker på norsk, fordi jeg lever meg best inn i norsk, og kan lese fortere og forstå mer. Jeg er en serber, men har aldri gått på skole i hjemlandet, så jeg henger litt etter der :P

jeg*

Hehe, dette var en GOD klassifisering... For det om jeg synes jeg leser engelsk ganske fullstendig, føler jeg ikke at jeg hører til "rørerne"... Jeg må forholde meg ydmyk til at jeg ikke har tilbrakt hele livet i et engelskspråklig land. Hvilke briter vil påstå de "kan alt" innen sitt eget språk? En sjelden gang finner jeg jo ting i norsk jeg aldri har hørt om... Annen litteratur er verktøy til å lære mer av det aktuelle språket, ganske enkelt. Dette du sier med å oversette begge veier når en avdekker feil, gjelder bare engelsk for meg.

Jeg tilhører antakelig også "leserne". Men er litt selektiv når jeg velger HVA som skal leses på engelsk. Jeg har for eksempel lest Dickens i originalutgave, og medgir glatt at det er en språklig fornøyelse - men samtidig er jeg nok en litt for utålmodig leser, og jeg bruker for lang tid på å få med meg nok til å kunne sette pris på boka, som du sier. Krim og lettere litteratur går like greit på engelsk som på norsk.

Folk som for eksempel påstår å ha lest To Kill A Mocking Bird på originalspråket, stiller jeg meg skeptisk til. Dem og deres likesinnede er det en del av.

Nå ble jeg veldig nysgjerrig! Hva er den store forskjellen mellom å lese Dickens og "To Kill A Mocking Bird" på engelsk? Jeg ville umiddelbart trodd at den siste var enklest, men jeg har jo bare lest begge på norsk;)

Det var en fleip. "A mocking bird" er ikke det samme som "a mockingbird". Det samme fenomenet er ganske utbredt i skriftlig norsk også. Har du for eksempel smakt lamme lår?

Du har nok rett i at Harper Lee ville vært enklere å lese i original enn Dickens. Men jeg har lest den på norsk ...