Bokelskere.no

Jeg ser ofte i diskusjoner her inne at mange foretrekker å lese en bok på forfatterens morsmål for å få med seg den originale teksten. Det er begripelig at mange har gode engelskkunnskaper - eventuelt andre språk - fra ulike utdannelsessteder. Det jeg noen ganger stusser på er hvorvidt de kunnskapene er tilstrekkelige nok? Min egen bakgrunn er oppvekst i et "annet-språklig" land, - barndom, ungdomstid, skolegang og eksamener, lek og utvikling, i det landets språk - og jeg vet så vel hvor mange ord og uttrykk man ikke finner i en ordbok - hvor innholdet i en setning ikke bare kan hentes i en oversettelse på nettet - Kan dere likevel få mere ut av en bok som er skrevet på et språk som "ikke er deres eget"? Jeg spør av ren nysgjerrighet - for til tross for min bakgrunn leser jeg bøker helst på norsk. Det er det språket jeg best lever meg inn i. Mitt barndomsspråk er med meg, men mitt "morsmål" er blitt det norske språk.

Leser engelsk like bra (og nesten bedre enn) som norsk, selv om norsk er morsmålet. Hittil har jeg fått veldig mye mere ut av det jeg har lest på engelsk enn det jeg har lest på norsk, men så har jeg også kunnet engelsk og lest på det språket nesten hele livet.

Liker best å lese bøkene på orginalspråket, iallefall når det gjelder engelske bøker. Synes mye av magien forsvinner når de oversettes til norsk, samtidig som jeg synes det engelske språket formidler bedre enn det norske.

Er du streng med deg selv, Liv? Din barndoms språk er spansk, selv om det er norsk du føler deg mest hjemme i, sier du. Hvis ikke du skulle kunne lese spansk, hvem kan da gjøre det (bortsett fra spanjoler naturligvis).
Jeg tenker at du har alle forutsetninger for å kunne oversette fra spansk til norsk.

Så generøst sagt av deg,Lillevi :-D Mitt "barndomsspråk" er etter alle disse år blitt mitt "bakhodespråk". Jeg både leser og forstår spansk selvsagt, men det flytende muntlige er jeg blitt usikker på... Det kommer seg nok av følgende erfaring: I min barndom fikk vi besøk av en svensk professor i spansk som kom til oss i Arequipa (Sør-Peru). Hans gramatikk var - sikkert (???) god, men hans uttale var skrekkelig (!!!), og i veldig mange år etterpå var jeg skeptisk til verdien av høyskole og universitetsutdanning på språkfronten. Til denne dag har jeg en innbitt tro på at språk lærer du "på stedet" - men grammatikk bør du nok ha med deg fra skolebenken :-D

Jeg leser aller mest på norsk, men det er nå slik at det gis ut mange bøker på engelsk som jeg gjerne vil lese. Jeg har ingenting i mot å lese oversatte bøker, og jeg venter ofte på oversettelsen om jeg vet det er en bok som vil komme på norsk. Mange av bøkene jeg velger å lese på engelsk er bøker som sannsynligvis ikke kommer på norsk i nærmeste framtid, så da blir alternativet å lese på originalspråket :)

Jeg har ingen baktanker i retning språklige finesser, jeg mistenker at jeg ikke alltid får med meg hele betydningen når jeg leser på engelsk, jeg har en bedre forståelse for det norske språket tross alt :) Det skal noe til for at jeg skal slå opp ord mens jeg leser, fordi jeg føler at det ødelegger flyten i lesingen min, men stort sett forstår jeg sammenhengen ut i fra teksten rundt. Og jo mer jeg leser på engelsk, jo mer forstår jeg i senere bøker. Øvelse gjør mester! :)

Jeg leser både på norsk, engelsk og de skandinaviske språkene. Det blir tildels mye engelsk fordi utvalget på engelsk er mye større enn på norsk. Spesielt innenfor mine favorittgenrer. Siden disse er science fiction og fantasy innen skjønnlitteratur inneholder disse sjelden lokal/moderne slanguttrykk, ting de "innfødte" brukerne av språket er kjent med:) Men nå har vi jo dette fantastiske internettet som kan bidra med kunnskap og informasjon om det meste. I tillegg til ymse mursteiner av noen ordbøker i egen hylle har jeg hatt stor glede av bla. urban dictionary sin side som forklarer stort sett på en grei måte ymse slanguttrykk, hovedsakelig amerikanske:) Britisk slang finner man faktisk ofte i Oxford Dictionary inkl. forklaring av originalordets betydning:)

Dei største leseopplevingane mine har eg fått med bøker på norsk, eller morsmålet....og for det meste er det absolutt førstevalet! At omsetjingane kan variere språkleg, ser eg sjølvsagt - utan at det tek frå meg lesegleda. Av og til vert eg imponert over den fantastiske jobben omsetjaren gjer! Språk er viktig!

Sjølv om eg også les bøker på framandspråk, og trivast med det, så saknar eg då dei språklege finessane i både uttrykk og kjensler som gjer leseopplevinga optimal.

Noe av gleden jeg har ved å lese på flere språk er at det nettopp er ting som bare kan sies akkurat slik på språket. Det utvider min bevissthet, mine språkkunnskaper og, ikke minst, min leseglede. Er tospråklig fransk-no, pluss nokså flytende i engelsk. Har stor glede av å lese mye på engelsk - noe som virkelig har styrket engelsk-kunnskapene betraktelig. Leser ikke så mye på tysk selv om jeg behersker det (har forsett om å lese minst to romaner på tysk innen sommeren er over. Leser ikke så mye skandinaviske språk (men vil gjerne). Den som kunne japansk... :-) Språk er gøy! Ikke minst hjelper språkkunskaper å leve seg inn i andres kultur og tanker.

Eg har studert engelsk litteratur, og underviser i det no, so har lese min del av litteratur på engelsk opp gjennom. Men eg er ikkje av dei som "alltid" les på originalspråket. Det vert mykje engelsk, av praktiske grunnar. Det er arbeidsverktøyet mitt, i fyrste omgang. Dessutan er engelske bøker gjerne billegare og lettare tilgjengelege (eg er ekstremt dårleg på å bruka biblioteket, hadde eg brukt det trur eg stoda hadde vore heilt anleis). Har eg derimot boki på norsk, leitar eg ikkje etter den engelske versjonen. Eg les den versjonen som er tilgjengeleg, og er det ei favorittbok finst den gjerne i fleire versjonar, og fleire omsetjingar - Charlotte Brontë omsett på 30-talet og på 2000-talet er heilt ulike opplevingar. Unntaket er at eg er blitt meir medviten om litteratur skriven på andre språk enn norsk og engelsk - då prøver eg gjerne etterkvart å få tak i den norske utgåva, fordi norsk trass alt er lettare å lesa enn engelsk, for oss som ein gong har norsk som morsmål, og fordi norske omsetjingar generelt sett er gode. Eit stort irritasjonsmoment i diskusjonar kring litteratur er dei som påpeikar at "eg har ikkje lese den på engelsk då". Neivel? Det må vel vera greitt det, om originalen er fransk. Eller om du les betre norsk, om det er den versjonen som er tilgjengeleg, eller når norske omsetjarar har gjort ein strålande jobb.

Jeg bodde en periode i Sverige, lærte meg svensk og brukte det mens jeg bodde der. Etter dette kan jeg nesten ikke tenke meg å lese svenske bøker på norsk - det blir ikke samme opplevelsen, blir litt feil på en måte. Men ettersom svenske bøker også er billigere så er det ikke akkurat et problem ;)

Stort sett foretrekker jeg også å lese engelske bøker på originalspråket. Det begynte vel en gang i tenårene som en måte å lære seg mer engelsk på. Nå gjør jeg det vel fordi jeg liker å få med meg originalen rett og slett - oversettelser innebærer en del endringer og tilpasninger og, det finnes mange dårlige oversettelser som har irritert meg. Jeg skal ikke påstå at jeg får med meg absolutt alle betydningsnyanser, men det gjør nok ikke alltid oversetteren heller, og det er ikke mulig å oversette 1:1.

Jeg har også studert tysk, og har egentlig ikke noe problem med å lese det heller, men det er ikke så ofte jeg leser tyske bøker lenger. Nå er det vel så lenge siden jeg har brukt det at det vil ta litt tid å komme inn i det og få flyten, men jeg har et par tyske bøker liggende jeg gjerne vil lese en gang...

Veldig godt spørsmål, egentlig.

Og jeg tror svarene kan være mange (Her forholder jeg meg primært til ENGELSK, som er et språk de fleste nordmenn har et forhold til).

Personlig deler jeg de "utenlandsklesende" i grupper:

Briferne: De som av en eller annen grunn tror de andre blir imponert over å høre at de leser bøkene på originalspråket.

Leserne: De som faktisk LIKER å lese bøker på originalspråket. De vet som regel at de får med seg NOK til å kunne sette pris på boken, og at det de får med seg på denne måten er BEDRE enn om de hadde fått det ferdigtygd av en oversetter.

Rørerne: De som tror de får med seg ALT på originalspråket, og som fort kommer med utsagn av typen "Jeg liker bedre å lese på engelsk enn på norsk, for engelsk er et så mye RIKERE språk". (De tar feil, om noen lurer. De er faktisk så dårlige i engelsk at de ikke HØRER hvor dårlige de er selv.)

Selv havner jeg som regel i "leser-kategorien". Jeg tror jeg har sagt tidligere at jeg har en forkjærlighet for "dårlig litteratur. Eller rett frem dårlig "litteratur". Og denne er som regel oversatt av oversettere som er dårligere i engelsk enn jeg er. (Jada, om jeg blir presset vil jeg si jeg er GOD i engelsk, men ikke flytende. 90% av det jeg har lest de siste 20 årene er engelsk, og jeg har hatt engelsk som arbeidsspråk i 7-8 år). Men jeg KAN engelsk. Jeg kan det så godt at når jeg leser en dårlig (feilaktig) oversatt bok, så kan jeg oversette tilbake til engelsk, finne det opprinnelige uttrykket, og oversette det tilbake til norsk. Noe som er greit å kunne, men det ødelegger fremdriften i lesingen og gjør at de dårlig oversatte bøkene blir enda dårligere. (Man må gjerne se ned på dårlig "litteratur", men du vet ikke hva DÅRLIG er for noe før du har forsøkt å lese DÅRLIG oversatt dårlig "litteratur")

Hahaha jeg er nok en rørete briefer :-D

Veldig ofte havner det engelske bøker i hylla mi fordi de er så rykende ferske og ser spennende ut. Men jeg leser gjerne bøker på engelsk for å kunne ha et godt engelsk språk også - både skriftelig og muntelig (og fordi det hender jeg må lese engelske bøker pga jobb)

Jeg reddet meg inn igjen i posten nedenfor (slo deg med 5 minutter, jippi!!), og tok inn "Lærerne" også. Som absolutt er en verdig (og respektert) gruppe:)

Oki jeg er da litt av alt. Briefer, lærerne og rørete :-) Rørete er jeg okke som.

På hvilke premisser har du laget denne listen?

Veldig lite objektivitet, veldig mye subjektivitet:)

Pluss det faktum at det "alltid" blir diskusjoner om bøker på de ulike arbeidsplassene jeg har vært. Både til lunch og under mer "private" møter rundt i gangene. Så har jeg matchet uttalelser til personer, og kommet frem til min lille trepunktsliste.

Som egentlig er en firepunktsliste, for det fjerde punktet som ble uteglemt er "lærerne", som er de som plukker opp bøker på egnelsk for i størst mulig grad å forstå språket. Lære det. Noe det selvfølgelig står respekt av.

Min bror traff en gang en serber(?) som fikk låne alt vi hadde av barnebøker. (Nå snakker vi bøker for de aller minste barna). Mannen var selvfølgelig voksen, men han måtte lære norsk. Og siden han ikke kunne NOE, så var det en bra begynnelse å lese det hvor tekst og bilder hang sammen. (Nå lurer jeg på om vi noensinne fikk de bøkene tilbake igjen... vel, vel...)

Så er det jo også det at svært mange av oss beveger oss MELLOM de ulike klassifiseringene her.

Vi Lærer først. Så Leser vi, men av og til glir vi over i både Brifing og Røring, det avhenger litt av hvilken bok vi snakker om. Og hvilket selskap vi har.

:D

Jeg hører nok til "lærerne", og jef foretrekker å lese bøker på norsk, vel fordi, det er rett og slett enklere for meg. Norsk er ikke mitt morsmål, men jeg leser helst bøker på norsk, fordi jeg lever meg best inn i norsk, og kan lese fortere og forstå mer. Jeg er en serber, men har aldri gått på skole i hjemlandet, så jeg henger litt etter der :P

jeg*

Hehe, dette var en GOD klassifisering... For det om jeg synes jeg leser engelsk ganske fullstendig, føler jeg ikke at jeg hører til "rørerne"... Jeg må forholde meg ydmyk til at jeg ikke har tilbrakt hele livet i et engelskspråklig land. Hvilke briter vil påstå de "kan alt" innen sitt eget språk? En sjelden gang finner jeg jo ting i norsk jeg aldri har hørt om... Annen litteratur er verktøy til å lære mer av det aktuelle språket, ganske enkelt. Dette du sier med å oversette begge veier når en avdekker feil, gjelder bare engelsk for meg.

Jeg tilhører antakelig også "leserne". Men er litt selektiv når jeg velger HVA som skal leses på engelsk. Jeg har for eksempel lest Dickens i originalutgave, og medgir glatt at det er en språklig fornøyelse - men samtidig er jeg nok en litt for utålmodig leser, og jeg bruker for lang tid på å få med meg nok til å kunne sette pris på boka, som du sier. Krim og lettere litteratur går like greit på engelsk som på norsk.

Folk som for eksempel påstår å ha lest To Kill A Mocking Bird på originalspråket, stiller jeg meg skeptisk til. Dem og deres likesinnede er det en del av.

Nå ble jeg veldig nysgjerrig! Hva er den store forskjellen mellom å lese Dickens og "To Kill A Mocking Bird" på engelsk? Jeg ville umiddelbart trodd at den siste var enklest, men jeg har jo bare lest begge på norsk;)

Det var en fleip. "A mocking bird" er ikke det samme som "a mockingbird". Det samme fenomenet er ganske utbredt i skriftlig norsk også. Har du for eksempel smakt lamme lår?

Du har nok rett i at Harper Lee ville vært enklere å lese i original enn Dickens. Men jeg har lest den på norsk ...

Litt rart dette her. Jeg har godt språkøre, snakker engelsk problemfritt og rimelig bra tysk. Men å lese bøker på utenlandsk, har liksom aldri fortont seg aktuelt. Ei heller svensk eller dansk. Har riktignok aldri forsøkt, men innbiller meg at det ikke ville bli like lett å "spille film i hodet" med utenlandsk tekst.

Og noen mangel på norske bøker å velge blant er det jo heller ikke.

Leser norsk (bokmål og nynorsk), svensk, dansk og engelsk. Sistnevnte språk ble lest mye i forbindelse med universitets og høyskolestudier. Tysk kan også gå an, men da er jeg helt avhengig av å ha en omfattende ordbok i nærheten. Tror uansett det er sunt for hjernen å lese på flere ulike språk.

Jeg kan engelsk flytende. Jeg bruker det mye i nettsammenheng, har brukt det mye muntlig tidligere i jobbsammenheng. Jeg har til og med oversatt bøker i en bevegelse jeg var med i for noen år siden. Så jeg føler jeg har rimelig kontroll på engelsken. Har lest mye engelske bøker, og aldri trengt å slå opp så mye som et ord. Så for meg kommer det like naturlig som å lese på norsk.

Jeg har bare engelsk fra skolen. Og ikke brukt engelsk mer enn noen ferieturer og en del jobb. Men å lese på engelsk er for meg veldig naturlig alikevel. De siste 20 årene har jeg lest såpass mye på engelsk at jeg ikke reflekterer på om boka er norsk eller engelsk. Dette gjør meg også mye tryggere på dette språket generelt. Leser også helt greit på svensk. Leste mye på dansk når jeg var liten, men blitt lite av dette i voksen alder.

I en del lettfordøyelige bøker leser jeg gjerne på norsk, men bøker, som f.eks "A song of ice and fire" var uaktuelt og lese på norsk.

Leser veldig mye på engelsk og har vel ikke egentlig noe problemer med det, det er stort sett i daglig bruk, både lesning, skrivning og tale. Skulle gjerne lært meg italiensk, men da ville jeg nok som du sier mistet mye kontekstinformasjon. Engelsk er tross alt ganske takknemlig, tv-serier ol gjør at vi plukker opp ganske mye ord og vendinger, dialekt og lignende som vi ikke uten videre kan lese oss til.

Men, helt klart det er neppe noen erstatning for å bo og måtte bruke språket på helt andre måter enn det du typisk gjør på "avstand".

For min del er engelsk det eneste språket jeg behersker godt nok til å lese, utenom norsk som er morsmålet mitt, men opplever sjelden noe problemer med ord og uttrykk jeg ikke forstår. Har også hatt tysk i 3 år, men det kan jeg desverre ikke godt nok til å verken lese snakke eller forstå. Leser også på svensk og de kan det godt hende at det både er ord og uttrykk jeg ikke skjønner, men da er jeg jo like klok uansett :-)

Vi begynte så smått det var å lære engelsk i 3. klasse  og til tross for varierende kvalitet på engelsklærerne føler jeg at jeg behersker språket såpass at bøker på engelsk ikke er veldig utfordrende. Har også vokst opp med amerikanske tv-serier og filmer, der har jeg lært ordtak og uttrykk som sikkert kunne gått meg hus forbi ellers.

Selvfølgelig er det fare for at jeg går glipp av noe småtteri og noen ord må jeg slå opp i ordboka, men det er ikke noe jeg opplever som ett problem. Kommer jeg over ett uttrykk jeg ikke forstår så googler jeg det gjerne. Og leser man det ikke så lærer man hvertfall ikke noe. Tror ikke det er mer enn ett år siden jeg hørte uttrykket: When the shit hits the fan. Da måtte jeg ut og Google litt :-)

Ble jo også litt nysgjerrig, er du villig til å dele med oss hva ditt barndomsspråk er?

Hei Vibeke Mitt barndomsspråk er spansk. Jeg vokste opp i Peru og kom til Norge som 16-åring - det er en stund siden nå :-D

Takk for svar :-)

Jeg har vokst opp så og si tospråklig, norsk og engelsk, likevel har jeg ikke for alvor lest bøker på engelsk før jeg var i tenårene. Først etter et lengre opphold i UK syns jeg at jeg leser engelsk fullstendig flytende, dvs. også de uttrykkene du må ha lært av samfunnet og ikke fra ordbøker. Jeg har også vennet meg til svensk og dansk fra barndommen av, og likevel støter jeg på enkelte forfattere som virker "tunge" på svensk.

Jeg kan ikke si jeg er vel bevandret i språk, da hadde jeg lest på fransk, spansk og tysk også, som er språk jeg har bare litt kunnskaper i. Men på ferieturer har jeg likevel anskaffet noe å lese på, helst fagbøker, på tross av at språket blir tyngre da! Dette fordi jeg må ha et interessefelt som utgangspunkt på de aktuelle språkene.. Syns det er verre å lese en fransk tegneserie enn noe med middelalderfransk, for eksempel..

Jeg leser både engelsk, dansk, svensk og norsk. Det meste er på norsk eller dansk. Begynner så smått å lese svenske bøker, men jeg er ikke helt på høyde med svensk som med dansk. Engelske bøker leser jeg nå & da, men de fleste av mine strikkebøker eller kreativitetsbøker er på engelsk.

Mitt morsmål er norsk, men det språket jeg lever meg best inn i er engelsk. Det er helt sikkert mange ord jeg ikke forstår, og kanskje mister jeg mange poenger i engelskspråklige bøker som jeg ikke legger merke til at jeg mister. Men det gjelder helt sikkert oversetterne også, og litt av moroa er jo å slå opp nye ord når jeg kommer over dem, lære nye uttrykk og måter å bruke ord på som jeg ikke er helt vant med ennå. Når jeg en sjelden gang i blant leser bøker på norsk så virker språket tilgjort og grunt, nesten uten unntak. Derfor er neste bok stort sett alltid på engelsk.

Svenske og danske bøker leser jeg også gjerne, mest fordi jeg synes det er fasinerende å lære om forskjellene mellom de tre språkene våre. Det neste språket jeg skal våge meg ut på blir nok nederlandsk, og der kommer jeg til å gå glipp av en hel del. :)