Bokelskere.no

Er nok ueinig der. Kan hende opplevinga av kva som er ei god bok avheng av kor i livet ein er, men ei god bok er ei god bok uavhengig av alder.

Det er sant. Jeg glemte kvalitet og fokuserte bare på opplevelse.

Kvalitet kan både være subjektivt og objektivt. Jeg for min del er på jakt etter den subjektive kvaliteten: dvs min subjektive opplevelse...

Men jo mer man leser, jo mer forventer man kanskje??

Kan kvalitet vere subjektiv? Korleis du opplever boka er jo som du seier ei subjektiv oppleving, og det kan jo ingen seie noko på. Du bestemmer kva du synast er bra, det er du som er eksperten der.

Men når ein skal seie noko om kvaliteten på ei bok, så er det noko anna enn di personlige oppleving av ein tekst som avgjer, det er nokre objektive kriterier som må vurderast. Og det kan du sjølvsagt vere med på, men det er nokon andre som er ekspertar på dette området. Dette er bl.a. litteraturvitarar og kritikarar. Og dei sit jo som oftast i komiteane som gjev prisar, som bl.a. Kritikarprisen og Nordisk råds litteraturpris. Derfor er det som oftast dei beste bøkene, objektivt sett, som får desse prisane. Når det er Merethe Lindstrøm som vinn, og ikkje Jo Nesbø, så er det fordi ho skriv betre bøker. Så er det jo sånn at folk flest heller vil lese Nesbø, og det er jo heilt greitt. Og dei fleste vil nok like Nesbø sine bøker betre enn Lindstrøm sine, men det er jo ei anna sak. (Det er jo fleire som les Se & Hør enn Bokvennen, men det er jo dermed ikkje slik ...).

Du argumenterer bra, og på ett nivå er jeg enig med deg. Men det forutsetter at vi i nåtiden er kommet til "slutten av historien" - og det vet vi jo at vi ikke har! Det finnes sikkert eksempler på kunstnere som er misforstått i sin samtid, men som senere - det vil ofte si i det tjuende/tjueførste århundre - er blitt gjenoppdaget og genierklært. Hvem vet om genierklæringen vil bli stående? Jeg har ikke fulgt så nøye med på bokpriser, men jeg er også interessert i film, og jeg vet at Oscarvinnere og andre prisvinnere som virker glimrende i øyeblikket, falmer i kvalitet og betydning ettersom årene går. Dette gjelder muligens ikke i like stor grad bøker, men jeg vil tro at det gjelder i noen grad.

Selv vokste jeg opp på syttitallet, og mange av tidas barne- og ungdomsbøker var sosialrealistiske og gjerne litt dramatiske og dystre - sikkert for å ta igjen for den søtere og mer oppdragende litteraturen fra tidligere tiår. Bøker som den gangen var viktige, glimrende, ja kanskje banebrytende, kan i dag virke latterlige, utdaterte og uinteressante. Men hvem vet - om noen år blir det kanskje "in" igjen?

Det er viktig å huske på at eksperter på et gitt tidspunkt alltid vil ha en klar mening om hva som er kvalitet, OG at eksperter femti til hundre år fram i tid sannsynligvis ikke vil være 100% enige... :)

Ja, det er nok vanskeleg å vite kva ekspertane meiner i framtida. Enkelte vil nok først få si genierklæring langt etter sin død, og enkelte vil nok miste den etterkvart som tida går. Men sånn i hovudsak bør vel ekspertane ha litt oversikt. No er det mange litteraturprisar, både i Noreg og utlandet, men det er jo nokon som står fram som viktigare enn andre. Føler nok at det er vanskeleg å samanlikne med Oscartildelinga, då denne ikkje nødvendigvis fokuserer berre på kvalitet.

Barne- og ungdomslitteratur har eg ikkje stor oversikt over, men det er vel ikkje innanfor denne retninga at vi finn våre beste bøker (sjølv om enkelte forfattarar her er geniale og).

Det einaste som er sikkert, og det er du heilt sikkert einig med meg i, er at det ikkje er nokon lettleste bøker som står igjen i framtida som stor kunst :)

Sitat fra deg: >Det einaste som er sikkert, og det er du heilt sikkert einig med meg i, er at det ikkje er nokon lettleste bøker som står igjen i framtida som stor kunst.<

DER er jeg ikke enig med deg!
Jeg har nylig vært inne og kommentert "litterære helter". Jeg vil påstå at De elendige av Viktor Hugo er lettlest. Og vil ikke en slik bok sitte i sjela? Det gjør den hos meg.
Dette er kanskje bare ETT eksempel.

Vi legg nok forskjellig meining i lettlest. Når eg snakkar om lettleste bøker tenkjer eg på reine underhaldningsbøker, dei uten motstand og substans. Dei som blir lest "litt for raskt", og som blir gløymt neste dag. Rein tidtrøyte altså.

Til denne kategorien reknar eg (det meste av) krimlitteratur, dame/kvinne-bøker, chic-litt., osv. Hugo er altså ikkje i denne kategorien, sjølv om du blei oppslukt av boka. Med lettlest meiner eg ikkje at ein les boka raskt. Den må vere raskt gløymt og. Og "De elendige" er vel ikkje ei bok du gløymer lett, eller?

Men eg har forstått det slik at andre har ei anna oppfatting av definisjon på lettlest, nemlig at dei likar boka og les den raskt. Men då er jo alle bøker potensielt lettleste, og då fell vel grunnlaget for heile diskusjonen vekk...

Lettlest kan være så mangt. En lettlest bok finner man i alle skalaer av bøker, kommer an på hvem som spør. En lettlest bok kan være en bok med et viktig budskap. Hvor innholdet i teksten er så interessant at man ikke ikke enser språket. Selv om ikke "motstanden" er tilstede i teksten betyr det ikke at det boken er dårligere av den grunn. Mao det kommer an på øye som ser, hvor vi er i vår bevissthetsnivå. Om man oppfatter at en bok ikke når helt opp, kan den ha blitt lest på feil tidspunkt evt. ikke. Somme tider er man veldig vár, andre ganger ikke.

Det einaste som er sikkert, og det er du heilt sikkert einig med meg i, er at det ikkje er nokon lettleste bøker som står igjen i framtida som stor kunst :)

Det er jeg helt uenig i. Det er sikkert mange eldre bøker som er tunge og vanskelige å lese, men vi har da nok av eksempler på bøker som har blitt kulturskatter som er lettleste. Tror dette er en misoppfatning mange har.

Hehe, nei, jeg er nok ikke enig i det!

Brødrene Løvehjerte - siden du nå en gang nevnte barnebøker og lettleste bøker - selv om Astrid Lindgren aldri fikk Nobel-prisen, vil jeg påstå at dette er stor kunst. Det er en tidløs historie.

Einig med Lindgren, men det er nok skilnad på kva vi legg i begrepet lettleste bøker (ser vekk i frå barne- og ungdomslitt. då desse alltid er lettleste). Når eg snakkar om lettleste forfattarar tenkjer eg på folk som Coelho, Victoria Hislop og andre "kvinnebøker", Da-Vinci-koden, det meste av skandinavisk krim osv. Med andre ord; bøker som er rein underholdning.

Og min påstand er at desse bøkene ikkje vil stå seg. Raskt lest, raskt gløymt.

Jeg tolker nok ordet "lettlest" bokstavelig - det vil si en bok som er lett å lese.

Etter min mening trenger ikke en bok å være tunglest for å være god.

Å hevde at en bok aldri kan være god når den er lettlest, blir for.....tør jeg si lettvint? ;)

Det var poenget mitt også, men det ble kanskje litt for knapt uttalt. Jeg vet at det finnes bøker som er objektivt bedre enn andre, men det finnes alltid lesere som vil benekte det og foretrekke noe annet, og deres opplevelse er like gyldig som min eller din. Det er fint når det er plass til alle.

Sjølvsagt er det plass til alle, og ingen si oppleving av ei bok er betre enn andre si, men det er ikkje det det er snakk om her. Det er snakk om enkelte bøker er bedre enn andre, ikkje om kvar enkelt lesar si oppleving av ei bok. Og det er så enkelt (og tydeligvis brutalt) at nokon bøker er betre enn andre.

Jeg føler (subjektivt) at jeg har problemer med å forstå hvorfor det er så viktig å insistere på at noe er bedre enn noe annet. Ja, jeg vet det. Og så da? Hva skal vi gjøre med den innsikten?

Nei, det er vel berre rettferdigheitssansen min som slår inn. Synast det er viktig at vi er klar over skillet, og at det ikkje snik seg inn ein tanke om at alle bøker er like viktige. Men som du seier: ikkje noko vi skal bruke den innsikten til. Det er nok berre eg som er litt kverulerande :)