Når man har lest igjennom Andre Bjerkes relativt begrensede produksjon av romaner og noveller innen den foretrukne sjangeren krim, må man vende seg mot det øvrige han drev med innenfor det samme eller nære beslektet område. Her har han plukket ut en del av de skumleste eller dystreste norske noveller gjennom tidene.
Og hva fikk jeg så ut av det? Tja, sterkt vekslende utbytte. Bjerkes egne presentasjoner av forfatterne er alltid leseverdige, mens det varierte mer hvor godt jeg likte selve novellene. Vetle Vislies bidrag på nydelig nynorsk var flott, mens en del av bidragene i en språkdrakt som heller minnet om gammel dansk ga meg tilsvarende lite. Noen erstatning for ABs egne romaner var boka definitivt ikke.
Boka avslutter for øvrig en trilogi av antologier (hhv spøkelseshistorier og fantastiske historier fra ulike land, mest England, utgjør de to første). Bøkene passer best til å brukes som eventyrsamlinger: stå i bokhylla for å ta fram og lese en historie nå og da. Dette i motsetning til å lese boka perm-til perm, slik jeg gjorde.
Sist sett
