Bokelskere.no

Jeg tror ikke det finnes et entydig svar på ditt spørsmål. Jeg er i alle fall ikke der at jeg synes det er bare feel good-bøker som faller inn under kategorien lettlest. Hos meg handler det vel så mye om det rent språklige - om setningene glir lett eller ikke. F.eks. har jeg nettopp lest Umberto Ecos bok "Gravlunden i Praha". En meget avansert bok med et lass av detaljer, men likevel en bok jeg vil karakterisere som lettlest. Jo, kanskje fordi den også var spennende - men aller mest tror jeg faktisk det handlet om hvordan den er skrevet. For øvrig en bok som burde tiltrekke seg et lass av mannlige lesere!

Noen av de bøkene jeg har likt aller best, og hvor jeg gjerne sitter igjen etterpå og tenker at jeg burde ha lest om igjen for å få enda mer ut av, er dem jeg har slitt mest med. Kanskje handler det om et litt gammelmodig språk, eller en fortellerteknikk med mange diggresjoner, slik at man må konsentrere seg 110 % og lese alle setningene svært sakte? Det er i alle fall (for meg) ingen nødvendig sammenheng mellom interessant og lettlest. Som et eksempel kan jeg trekke frem Claudio Magris´ bok "Donau". Dette er en av de beste bøkene jeg har lest! Med du godeste som jeg måtte jobbe meg møysommelig og sakte gjennom den boka! Hvis jeg oppnådde en lesehastighet på 20 sider i timen, må det ha vært toppen. En annen bok jeg nylig har lest, og som heller ikke var lettlest, er "Istanbul" av Orhan Pamuk. Kanskje har de bøkene jeg opplever som mest tungleste det til felles at de ikke har noen egentlig handling, men inneholder et vell av småhistorier, anekdoter og historiske fakta?

En venn av meg som har studert nordisk litteratur, pleier å si at det som skiller virkelig god litteratur fra mindre god litteratur, er motstanden i teksten. ;-)

det som skiller virkelig god litteratur fra mindre god litteratur, er motstanden i teksten.

Jeg er nesten nødt til å si meg enig. Og samtidig trekke inn igjen det som sto litt lenger opp: Lettlest er lettglemt... En feelgood-roman kan pløyes på noen få timer, ikke dager, men ei bok som yter litt motstand når man leser den, skaper tanker og følelser underveis, og da husker man den. Der ligger kvaliteten...

Og for å sitere Stefan Zweig fra hans fantastiske bok "Verden av i går" - en bok som krever så mye av meg at den må leses langsomt - side 267:

"Ingenting er mer skadelig for et åndsmennekse enn mangelen på motstand."

Jeg har "Verden av igår" i hylla og gleder meg. Er så takknemlig for at du introduserte meg for ham. Og kunne ikke vært mer enig både meg deg og Stefan Zweig.

Og det er så hyggelig at du har respondert på min anbefaling også, Gretemor! ;-) Stefan Zweig er en forfatter som fortjener å bli løftet frem fra glemselen og opp i lyset!

I går anmeldte Adresseavisen en bok av Stefan Zweig, som het Sjakkspillere(-n). Den var nyutgitt med eldre oversettelse.

Og du har æren for at han har nådd frem til mange lesere som ellers aldri ville hørt om ham.

Jeg snublet over ei Zweig-bok i samlinga til mamma her nylig, husker ikke i farta hva tittelen var, men det var noe som virket kjent, så jeg har sikkert bladd forbi noen som har nevnt den her inne! Skal gi fyren et forsøk... ...når jeg bare får tid!! Noen som har litt tid til overs de kan selge?? En eller annen??? Nope, jeg tar den ikke second-hand...

Helt enig. Har man ikke motstand så legger man ikke erfaringer på minnet, men går raskt i glemmeboken.

Litt på siden, men jeg siterer likevel:

"På flyet til USA nyleg hadde eg med meg Charles Dickens' "David Copperfield" i ei utgåve frå 1871. Teksten er satt med vakre gotiske bokstavar, og eg las saktare enn sakte, for det er med ei slik bok som med livet: det hastar ikkje å nå enden."
(Karin Sveen)

"Det som skiller virkelig god litteratur fra mindre god litteratur, er motstanden i teksten-"

Virkelig?

Høres litt snobbete ut for meg. Jo vanskeligere det er å like, jo kulere er det - - - den samme holdningen mange musikkfans og filmfans har. Hvis massene liker det, kan det ikke være godt nok. Jeg oppdaget selv i den tiden jeg så omtrent all film på Oslo-kinoene at jeg ble særere og særere i smaken (det har gått over nå som jeg går sjelden på kino ;) ). Med andre ord - det er vel ikke overraskende at en som studerer litteratur ser det på den måten, men det betyr vel ikke at det er objektivt sant.

Selv synes jeg det er vanskelig å si hva som er god litteratur. Eller musikk. Eller film. Smaken forandrer seg med konsumet, som nevnt over, men også med alder, anledning og livssituasjon. Hvis fem litteraturprofessor og Nordisk råd mener boka er god, er den da bedre enn om ti tusen lesere elsker den?

Jeg mener ikke å si at du tar feil (eller vennen din), Rose-Marie. Men det er et faktum at jo mer utdannet og "profesjonell" man er innen en kunstart (gjelder også malerier og annet), jo mer liker man det som er vanskelig tilgjengelig. Det virker i alle fall som om det er slik. Men betyr det at det objektivt sett er bedre?

Det er en interessant problemstilling, jeg kjenner at jeg er enig med både deg og Rose Marie. Kanskje det du/dere peker på begge to er nøkkelen; det kommer an på hvor man er hen i livet, og hvor man er hen i aksen novise-ekspert.

Er nok ueinig der. Kan hende opplevinga av kva som er ei god bok avheng av kor i livet ein er, men ei god bok er ei god bok uavhengig av alder.

Det er sant. Jeg glemte kvalitet og fokuserte bare på opplevelse.

Kvalitet kan både være subjektivt og objektivt. Jeg for min del er på jakt etter den subjektive kvaliteten: dvs min subjektive opplevelse...

Men jo mer man leser, jo mer forventer man kanskje??

Kan kvalitet vere subjektiv? Korleis du opplever boka er jo som du seier ei subjektiv oppleving, og det kan jo ingen seie noko på. Du bestemmer kva du synast er bra, det er du som er eksperten der.

Men når ein skal seie noko om kvaliteten på ei bok, så er det noko anna enn di personlige oppleving av ein tekst som avgjer, det er nokre objektive kriterier som må vurderast. Og det kan du sjølvsagt vere med på, men det er nokon andre som er ekspertar på dette området. Dette er bl.a. litteraturvitarar og kritikarar. Og dei sit jo som oftast i komiteane som gjev prisar, som bl.a. Kritikarprisen og Nordisk råds litteraturpris. Derfor er det som oftast dei beste bøkene, objektivt sett, som får desse prisane. Når det er Merethe Lindstrøm som vinn, og ikkje Jo Nesbø, så er det fordi ho skriv betre bøker. Så er det jo sånn at folk flest heller vil lese Nesbø, og det er jo heilt greitt. Og dei fleste vil nok like Nesbø sine bøker betre enn Lindstrøm sine, men det er jo ei anna sak. (Det er jo fleire som les Se & Hør enn Bokvennen, men det er jo dermed ikkje slik ...).

Du argumenterer bra, og på ett nivå er jeg enig med deg. Men det forutsetter at vi i nåtiden er kommet til "slutten av historien" - og det vet vi jo at vi ikke har! Det finnes sikkert eksempler på kunstnere som er misforstått i sin samtid, men som senere - det vil ofte si i det tjuende/tjueførste århundre - er blitt gjenoppdaget og genierklært. Hvem vet om genierklæringen vil bli stående? Jeg har ikke fulgt så nøye med på bokpriser, men jeg er også interessert i film, og jeg vet at Oscarvinnere og andre prisvinnere som virker glimrende i øyeblikket, falmer i kvalitet og betydning ettersom årene går. Dette gjelder muligens ikke i like stor grad bøker, men jeg vil tro at det gjelder i noen grad.

Selv vokste jeg opp på syttitallet, og mange av tidas barne- og ungdomsbøker var sosialrealistiske og gjerne litt dramatiske og dystre - sikkert for å ta igjen for den søtere og mer oppdragende litteraturen fra tidligere tiår. Bøker som den gangen var viktige, glimrende, ja kanskje banebrytende, kan i dag virke latterlige, utdaterte og uinteressante. Men hvem vet - om noen år blir det kanskje "in" igjen?

Det er viktig å huske på at eksperter på et gitt tidspunkt alltid vil ha en klar mening om hva som er kvalitet, OG at eksperter femti til hundre år fram i tid sannsynligvis ikke vil være 100% enige... :)

Ja, det er nok vanskeleg å vite kva ekspertane meiner i framtida. Enkelte vil nok først få si genierklæring langt etter sin død, og enkelte vil nok miste den etterkvart som tida går. Men sånn i hovudsak bør vel ekspertane ha litt oversikt. No er det mange litteraturprisar, både i Noreg og utlandet, men det er jo nokon som står fram som viktigare enn andre. Føler nok at det er vanskeleg å samanlikne med Oscartildelinga, då denne ikkje nødvendigvis fokuserer berre på kvalitet.

Barne- og ungdomslitteratur har eg ikkje stor oversikt over, men det er vel ikkje innanfor denne retninga at vi finn våre beste bøker (sjølv om enkelte forfattarar her er geniale og).

Det einaste som er sikkert, og det er du heilt sikkert einig med meg i, er at det ikkje er nokon lettleste bøker som står igjen i framtida som stor kunst :)

Sitat fra deg: >Det einaste som er sikkert, og det er du heilt sikkert einig med meg i, er at det ikkje er nokon lettleste bøker som står igjen i framtida som stor kunst.<

DER er jeg ikke enig med deg!
Jeg har nylig vært inne og kommentert "litterære helter". Jeg vil påstå at De elendige av Viktor Hugo er lettlest. Og vil ikke en slik bok sitte i sjela? Det gjør den hos meg.
Dette er kanskje bare ETT eksempel.

Vi legg nok forskjellig meining i lettlest. Når eg snakkar om lettleste bøker tenkjer eg på reine underhaldningsbøker, dei uten motstand og substans. Dei som blir lest "litt for raskt", og som blir gløymt neste dag. Rein tidtrøyte altså.

Til denne kategorien reknar eg (det meste av) krimlitteratur, dame/kvinne-bøker, chic-litt., osv. Hugo er altså ikkje i denne kategorien, sjølv om du blei oppslukt av boka. Med lettlest meiner eg ikkje at ein les boka raskt. Den må vere raskt gløymt og. Og "De elendige" er vel ikkje ei bok du gløymer lett, eller?

Men eg har forstått det slik at andre har ei anna oppfatting av definisjon på lettlest, nemlig at dei likar boka og les den raskt. Men då er jo alle bøker potensielt lettleste, og då fell vel grunnlaget for heile diskusjonen vekk...

Lettlest kan være så mangt. En lettlest bok finner man i alle skalaer av bøker, kommer an på hvem som spør. En lettlest bok kan være en bok med et viktig budskap. Hvor innholdet i teksten er så interessant at man ikke ikke enser språket. Selv om ikke "motstanden" er tilstede i teksten betyr det ikke at det boken er dårligere av den grunn. Mao det kommer an på øye som ser, hvor vi er i vår bevissthetsnivå. Om man oppfatter at en bok ikke når helt opp, kan den ha blitt lest på feil tidspunkt evt. ikke. Somme tider er man veldig vár, andre ganger ikke.

Det einaste som er sikkert, og det er du heilt sikkert einig med meg i, er at det ikkje er nokon lettleste bøker som står igjen i framtida som stor kunst :)

Det er jeg helt uenig i. Det er sikkert mange eldre bøker som er tunge og vanskelige å lese, men vi har da nok av eksempler på bøker som har blitt kulturskatter som er lettleste. Tror dette er en misoppfatning mange har.

Hehe, nei, jeg er nok ikke enig i det!

Brødrene Løvehjerte - siden du nå en gang nevnte barnebøker og lettleste bøker - selv om Astrid Lindgren aldri fikk Nobel-prisen, vil jeg påstå at dette er stor kunst. Det er en tidløs historie.

Einig med Lindgren, men det er nok skilnad på kva vi legg i begrepet lettleste bøker (ser vekk i frå barne- og ungdomslitt. då desse alltid er lettleste). Når eg snakkar om lettleste forfattarar tenkjer eg på folk som Coelho, Victoria Hislop og andre "kvinnebøker", Da-Vinci-koden, det meste av skandinavisk krim osv. Med andre ord; bøker som er rein underholdning.

Og min påstand er at desse bøkene ikkje vil stå seg. Raskt lest, raskt gløymt.

Jeg tolker nok ordet "lettlest" bokstavelig - det vil si en bok som er lett å lese.

Etter min mening trenger ikke en bok å være tunglest for å være god.

Å hevde at en bok aldri kan være god når den er lettlest, blir for.....tør jeg si lettvint? ;)

Det var poenget mitt også, men det ble kanskje litt for knapt uttalt. Jeg vet at det finnes bøker som er objektivt bedre enn andre, men det finnes alltid lesere som vil benekte det og foretrekke noe annet, og deres opplevelse er like gyldig som min eller din. Det er fint når det er plass til alle.

Sjølvsagt er det plass til alle, og ingen si oppleving av ei bok er betre enn andre si, men det er ikkje det det er snakk om her. Det er snakk om enkelte bøker er bedre enn andre, ikkje om kvar enkelt lesar si oppleving av ei bok. Og det er så enkelt (og tydeligvis brutalt) at nokon bøker er betre enn andre.

Jeg føler (subjektivt) at jeg har problemer med å forstå hvorfor det er så viktig å insistere på at noe er bedre enn noe annet. Ja, jeg vet det. Og så da? Hva skal vi gjøre med den innsikten?

Nei, det er vel berre rettferdigheitssansen min som slår inn. Synast det er viktig at vi er klar over skillet, og at det ikkje snik seg inn ein tanke om at alle bøker er like viktige. Men som du seier: ikkje noko vi skal bruke den innsikten til. Det er nok berre eg som er litt kverulerande :)

Jeg har verken påstått det ene eller det andre - bare sitert. ;-) Og jeg tror ikke jeg orker å delta i en svær og bredt anlagt diskusjon akkurat nå om hva som er god eller dårlig litteratur. Det jeg imidlertid har erfart selv er at det som glir lett inn i hodet, glir lett ut igjen - og omvendt med det man må jobbe mer med. Jeg er ikke så sikker på om det ligger så mye snobberi i den setningen uansett, jeg da. ;-) Det er nærliggende å tenke på en forfatter som Hamsun og hans Nobelprisbelønte roman "Markens grøde". En bok de fleste (tror jeg) avskyr fordi de i alt for ung alder ble tvunget til å lese den - lenge før man var moden nok til å gape over den. Betyr motstanden mot den at boka objektivt sett er dårlig? Og at de som liker den nødvendigvis er snobbete? Jeg måtte selv bli over 40 år før jeg orket å ta den på nytt, og da var jeg helt forgapt. Dette er en bok man kan lese om igjen og om igjen og stadig oppdage nye ting. Ja, det er mye "motstand i teksten" her! ;-) Det er ikke som en hvilken som helst bestselger man sluker, uten å ofre en tanke siden .... Så kan man selvsagt si at smaken er som baken, men noen bøker har noe mer ved seg enn som så. Slik tror jeg det er. Og jeg er ikke snobbete av meg, mener nå jeg. ;-) For øvrig bør man unngå generaliseringsfellen uansett hvilke kategorier av litteratur man snakker om, om man tilnærmer seg den på den ene eller andre måten osv. Jeg har også lest mange bøker av kategorien "stor litteratur", hvor storheten har ligget nettopp i det enkle - men kanskje nettopp da har mye av det store ligget i det uskrevne, det som ligger mellom linjene, det man må fundere over selv, som det i grunnen ikke finnes noe fasitsvar på ... ;-) Så kanskje var det enkle likevel full av "motstand" når det kom til stykket?

"Hvis fem litterturprofessorer og Nordisk råd mener boka er god, er den da bedre enn om ti tusen lesere elsker den?" Svaret er ja. For dei ti tusen lesarane kan boka deira vere den beste leseopplevinga dei har hatt. Det er ei god bok for dei, men det er ikkje dermed sagt at det er ei god bok. Tusenvis ser på Paradise hotel, og du er vel einig i at det ikkje er god tv... Det er ikkje snobbete å skilje mellom kva som er ei god bok og ikkje. Dette er ikkje noko ein gjer for å skilje seg ut og vere spesiell. Det er berre slik at det er kvalitetsforskjell på ting, det vere seg film, musikk, bøker, tv-program, kokkekunst, øl, båtar, bilar osv.

Eks. var veldig svart/hvitt, men det er nok noe i det. Det kommer ann på hva man mener er kvaliet og hvordan det "måles" De "fem litteraturprofessorene" har helt klart sine subjektive meninger. Jeg husker jeg leste ei bok av Per Petterson (husker ikke hva den het. Jeg tror det var "Jeg forbanner tidens elv") som hadde fått Nordisk Råds pris. Den hadde kjederlig og dårlig språk. Historien var tynn og engasjerte meg lite.

Av og til tar ekspertane (les: litteraturprofessorane) feil, men stort sett må vi stole på at dei kan meir om emnet enn oss andre. Vi tvilar ikkje på at det er slikt innan andre emner enn litteratur. Dersom nokon kritiserer klimaforskarar blir dei sett på som dumme, men dersom litteraturforskarar har eit anna syn på ei bok eller ein forfattar vi liker, ja då er det dei som tar feil. Dei er snobbete, sære og elitistiske.

Det er ikkje eit utprega subjektiv syn frå litt.prof. som gjer at dei synast ei bok er god. Dei har ein grunngjevnad. "Problemet" er vel mest at lesarar blir fornærma når dei opplever at andre (som generelt har betre kunnskap enn dei) seier at det dei likar og opplever som godt, ikkje er god litteratur. Og då føler ein at nokon ser ned på deg og din smak, og då "angrip" ein gjerne eksperten. Ein må kunne skilje mellom god litteratur og meir underholdningsprega litteratur. Eg les begge delar, og ser forskjellen.

PS! Synast ikkje "Jeg forbanner tidens elv" har eit kjedelig og dårleg språk, tvert i mot. Petterson er ein av dei beste forfattarane vi har i Norge, noko Nordisk råds litt.pris er eit bevis på. Personleg likar eg "Ut og stjæle hester" betre. Er etter mi meining ei av dei beste, om ikkje den beste, bøkene som er utgitt i Noreg i etterkrigstida.

Å sammenligne litteraturprofessorer og klimaforskere er vel litt drøyt. Klimaforskning er vitenskap mens litteratur er kunst. Og hvem er det som avgjør om kunst er kunst eller makkverk?

Sant nok. Ikkje ei god samanlikning.

Litteratur er kunst, og nokon har meir innsikt innan dette område enn andre. Dei er derfor meir skikka til å seie noko om kvaliteten og. Og ein kan jo sjå vitenskaplig på kunst. Det er vel difor vi har litteraturprofessorar. Dei er ekspertar og vi er amatører.

Jeg ingen formening om hvordan personer som anmedler bøker er og jeg vet ikke hvorfor folk ev. kaller de for snobbete, sære og elistiske.

Det ligger nok alltid et objektivt utgangspunkt i bunn, men det er alltid subjektive meninger med i sluttresultatet.

Det er heller ikke noe svart/hvitt syn på god litteratur og meir underholdningspreget litteratur. De glir ofte inn i hverandre. Det er nok ikke noe som heter riktig eller galt universielt når man skal gradere kvaliteten på skjønnlitterære bøker. Vi er kanskje grunnleggende uenig når det gjelder dette.

Nordisk Råds priser gir vel ingen beviser på noenting egentlig, men det er viktig at Nordisk Råd mener noe om dem. Det virker som om det er en både og stemning angående Per Pettersons bøker. Fint at du liker dem.

Blanda nok saman deg og MiaMaria i forhold til syn på litt.prof. Ser kva du meiner med at det subjektive spelar inn, det gjer vel alltid det i ein eller annan grad når det kjem til stykket. Men poenget er at det er ein årsak til at nokon bøker er bedre enn andre, nokre objektive kriterier. Vi er nok ueinige om dette ja. Det er sjølvsagt ei flytande grense og ikkje svart/kvitt, men det går fint å seie kva som er ei god bok og ikkje.

Vil nok og seie at det er eit klart kvalitetsteikn å vinne, eller vere nominert til, Nordisk råds litteraturpris. Det er våre beste forfattarar som har vunne denne. Er vel det nærmaste ein kan komme eit "bevis" på god litteratur slik eg ser det. Har ikkje merka nokon både-og-stemning hos kritikarane angåande Petterson, men no har ikkje eg full oversikt over over desse heller. Han er vel den mest meritterte av våre forfattarar, både i inn- og utland, og det er vel ein god peikepinn

Enig at det er kvalitetsforskjell på bøker, men poenget at man ikke drar det forlangt. Som du sier selv at forskjellige utvalg kan gi en pekepinn på hva som kan være bra.

Det viktigaste er jo ikkje kvalitetsforskjellane, men kvar lesar si oppleving av ei bok. Så er einig der. Men føler av og til (kanskje berre eg som føler for mykje) at folk setter likheitsteikn mellom si eiga oppleving av ei bok og kor god boka er. Blir litt rart å sjå i VG at Merethe Lindstrøm får terningkast fem og vinn Nordisk råds litteraturpris (altså kåra til den beste boka i Norden dette året) og så får Nesbø og krimdronningane seksarar i mengdevis, mens dei knapt får ein pris som betyr noko. Men det blir kanskje ein annan diskusjon...

Ja, jeg er enig med eks. "Gravlunden i Praha" Setningoppbygging er veldig viktig når det kommer til mer avanserte bøker, men den må være interessant nok.

Du har rett i at interessante bøker ikke trenger å være lettlest og det er mange eks. på det, men det hjelper veldig :)

Kommentar til det siste avsnittet er vel at utfordringen i teksten bør være innenfor en rekkevidde slik at leseren får en positiv/proggressive opplevelse av teksten. Det gjør at litteraturen blir tilnærmet god eller dårlig :)

Hadde den siste setningen vore eit sitat frå ei bok så hadde eg markert det som favorittsitat :)

Ein må verkeleg "jobbe" med god litteratur, men så kjem du til å hugse dei bøkene resten av livet. To virkelig gode bøker du nemner der, og ikkje akkurat lettleste.

Den siste setningen kan vel være riktig, både for litteratur og andre kulturformer. Det forklarer hvorfor det store flertallet foretrekker det som ikke nødvendigvis befinner seg på aller øverste hylle.

"minste motstand vei"