Skuffer jeg deg veldig om jeg sier "aldri"?
Jeg leser ofte 3-5 bøker samtidig. Ganske enkelt fordi enkeltforfattere har en tendens til å kjede meg når jeg har lest "nok". Da er det greit å ta en pause, og lese noe av noen andre en periode.
Om jeg skulle skryte, ville jeg sagt at jeg leser 250 bøker i året. Men siden jeg er en beskjeden sjel, så sier jeg ikke det. Men jeg misunner deg om du har funnet tidenes beste sagaer, for det er noe jeg aldri har funnet. Jeg har funnet "gode" historier, men aldri "de beste". (Jada, det inkluderer både Ringenes Herre og alt av George R. R. Martin). Jeg klarer alltid å finne noe som kunne vært bedre.
Kanskje det bare er meg. Da jeg var ung, leste jeg Alistair MacLean. Desmond Bagley. Og tilsvarende. Den eneste fra den tiden jeg fremdeles går tilbake til er Adam Hall. (Ikke at det er så mye å skryte av, jeg leser uansett ikke mange bøker to ganger).
Men etter som tiden går, blir jeg sittende og lure. Jeg leser det som på godt norsk kalles "underholdningslitteratur". (Ok, tilståelse, jeg leser faktisk "seriøs" litteratur også, og oppdaterer alt for lite av det jeg leser her inne. En skjult protest på ett eller annet jeg selv ikke helt forstår). Poenget mitt her er at verden forandrer seg. Og... jeg sitter med en følelse av at jeg ikke helt liker det. Ikke sånn at jeg tror bøkene var bedre før, men av og til kjennes det sånn.
Jan Guillou fortalte at Carl Hamilton ikke har noe i en verden av terrorister å gjøre. Noe som absolutt høres riktig ut. Men det kjennes som et savn allikevel.
Uansett... Som det gamle ordtaket om å ha alle eggene i en kurv... det samme gjelder bøker. Det ER greit å lese flere på en gang.
Viser 7 svar.
Ja, du kan nok ha rett du.. Jeg har for å si det sånn bare prøvd å lese 2-3 bøker samtidig 1, 2 ganger... Kanskje jeg burde prøve igjen? Men det å finne de "beste" bøkene skjer ikke alltid. Man må jo lete litt, og de kommer. En sang om is og ild sagaen var ny for meg, når jeg kjøpte boken. Hadde verken hørt om serien A game of thrones, eller bøkene i serien. Jeg leste bokomtalen, og det var interessant. Boken kjøpte jeg, og koste meg veldig med å lese den.. Men, alle har hver sin smak, som ikke kan byttes på verken av 5 i dagbladet, eller av det at bokelskere alle har lest boken og elsker den.. Den "beste" boken er gjerne en intim sak, som du selv velger.
Den "beste boken" er ofte ikke den man forventer skal være så bra, men den man snubler over uten egentlig å ha planlagt det, og ikke har noen formening om på forhånd. Kanskje dette med forventninger igjen?
Høye forventninger kan ødelegge mye, samtidig er de så vanskelige å unngå.
...det kan de også være... Men en eller annen gang i framtida kan det hende jeg får en positiv overraskelse, for jeg forventer for eksempel at Knausgård ikke skal interessere meg og at Dan Brown har historier jeg har hørt før... Tom Hanks har alt ødelagt DaVinci-koden for meg, jeg sovnet fra filmen siste halvtimen...
Så jeg antar det kanskje ikke gjelder de lave forventningene...??
Med lave forventninger går det ofte oppover, tenker jeg...
Forutinntagelse betaler seg best da... hehehe!
Ja, du kan ha rett der.