Denne ligner veldig på sin forgjenger Forbrytelser, men jeg syns ikke forfatterens sympati for sine klienter (som altså er historienes hovedpersoner) var like merkbar her. Tvert imot fikk jeg assosiasjoner til et gammeldags kjøkkenmøblement med respatexbord og rørstoler når det gjaldt varmen i både språket og tilværelsen til menneskene det ble fortalt om.
At noen har stilt spørsmål ved om dette er mer skjønnlitteratur og mindre dokumentar enn det gir seg ut for, synes jeg er uinteressant. Det er uansett innlysende at disse bøkene må befinne seg et eller annet sted midt i mellom.
Denne boka egner seg best for ihuga krim-entusiaster som ønsker seg en litt ny vri, eller germanofile som har behov for å få dempet sin entusiasme en smule.
Sist sett
