Bokelskere.no

Kjetil Stormark har gjort en journalistisk bragd med denne boka. Han gir leseren et unikt innblikk i hva som skjedde i løpet av de uvirkelige 189 minuttene den 22 juli, og han følger også den videre utviklingen frem til og med rosetoget i Oslo den 25. juli. Likevel er dette en bok som ikke hvem som helst bør lese. Man bør tenke seg godt om på forhånd hvorvidt man er klar for å lese en bok som inneholder tildels meget sterke detaljer fra hendelsesforløpet, spesielt fra det som skjedde på Utøya. Av samme grunn frarådes barn på det sterkeste å lese dette.

Jeg er enig med deg, det er en bragd å skrive en så grundig og detaljert bok, med et slikt kildemateriale, særlig med tanke på at det ikke er gått mange månedene siden dette skjedde.

Mitt inntrykk er et land og system i sjokk og kaos, særlig det første døgnet. Der var ingen overordnet system som kunne samle trådene og koordinere hjelpearbeidet og de ulike etater og organisasjoner. I tillegg var mange på ferie. Ting tok tid. Og mens det offentlige sakte klarte å samle seg og få oversikt, ser vi enkeltpersoner som utmerket seg, både profesjonelle og medmennesker som bare har et instendig ønske om å få bidra og hjelpe. Ambulansepersonell, brannmannskaper, heimevern, fastboende og ferierende i nærheten av Utøya, og enkelte byråkrater og politikere. Og ikke minst ungdommene på Utøya, som støttet, hjalp og passet på hverandre.

Boken er full av sterke partier, og gråten kom mange ganger. Den berører dypt og man kan nok trenge litt tid til å bearbeide inntrykkene underveis. Likevel en bok det er godt å ha lest, og som jeg kan anbefale til de som ønsker å få litt innsikt i, og oversikt over, de dramatiske og tragiske døgnene i juli 2011.

Enig i det du skriver. Terrorangrepet avdekket et system med endel alvorlige mangler m.h.t. samordning og koordinering. Jeg reagerte bl.a på at det tok altfor lang tid før det ble sendt helikoptre til Utøya. Nettopp derfor var det viktig at såpass mange enkeltpersoner stilte opp som frivillige hjelpere. Og Utøya ungdommenes omsorg for hverandre var forbilledlig og gripende ! En aldri så liten heldig omstendighet midt i alt det tragiske, var at det p.g.a ferietid befant seg færre personer på jobb i Regjeringskvartalet enn det ville vært om det ikke hadde vært ferie. Og som du sier - en bok med stadige sterke avsnitt. Men likevel en god viktig dokumentasjon av disse uvirkelige dagene.

Jeg skal begynne å lese denne boka nå,og må innrømme at jeg både gleder og gruer meg.Har fått anbefalt boka og har hørt at den skal være bra skrevet,men det blir likevel tøft å lese om dagen som forandret Norge.

Ja, det er god grunn til både å glede og grue seg . Deler av boka, spesielt kapitlene som omhandler hendelsene på Utøya, var utrolig sterk/gripende lesning. Mot slutten av boka er det heldigvis endel fakta som vil gjøre inntrykk i positiv forstand. F -eks den imponerende oppslutningen i rosetoget 25. juli, alle rosene som folk la ned til minne, og de gripende talene til Kong Harald, Kronprins Haakon og statsminister Stoltenberg.