Er det mulig å beskrive hvorfor man synes en bok er virkelig god, dvs. en favorittbok? Er det historien som er viktigst, at den er underholdende, spennende, morsom, inneholder ting man kjenner seg igjen i eller ender slik man ønsker? Eller er det språket og måten det fortelles på som er viktigst? Hva med personene i boken, er det viktig at man liker dem eller kjenner seg igjen i dem? Eller er de beste bøkene de som setter igang egne tanker, refleksjon og ettertanke hos leseren? Mange spørsmål. Noen der ute som har svar?
Viser 18 svar.
Boken må være interessant, spennende eller fengende på en eller annen måte. Om den ikke gir meg noe som helst på de første 50-100 sidene gidder jeg ikke lese mer. Dersom det er mye skrivefeil så gidder jeg heller ikke fortsette, selv om boka i og for seg virker god. Dårlig språk og dårlige formuleringer trekker også såpass ned at jeg godt kan droppe en bok av den grunn. Og det gjør jeg rett som det er - livet er alt for kort til å lese bøker jeg egentlig ikke liker! :o)
Alt er viktigst! Alt må klaffe før jeg drar ut sekseren og helst også inneholde noe uventet jeg liker.
En favorittbok for meg må være en bok som lære meg noe nytt og som gir meg en dypere mening enn tidligere. Har ingenting imot at den er spennende eller morsom. Det å kjenne seg igjen er ikke noe dårlig da, men har mindre for min del å si. Personene må være noe man kan forstå seg på vil jeg tro. Likevel liker jeg bøker som setter igang egne tanker og får meg til å tenke meg om. Så jeg vil tro alle faktorene du nevner er egentlig viktig. Ha en god dag videre :)
Stemningen. At jeg forsvinner inn i bokens atmosfære og verden. eks: Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda
Spenning. Det må være noe som gjør at jeg blar videre. ikke nøvendigvis spenning som i krim. eks: Gutten i den stripete pysjamas
Beveger meg. Historier som beveger meg følelsesmessig eller filosofisk. eks: An inspector calls
Alltid en bonus med flott språk og interessante sitater. eks: I et speil i en gåte av Gaarder
Det sies at en god bok er en bok som for deg til å fortsette å lese videre på neste side--
Selvsagt må en bok være godt skrevet dersom den skal bli virkelig god. Men den må også ha er virkelig hendelse i bunnen, uansett om det er sakprosa eller poesi. som det står i et av diktene Arnulf Øverland skrev mens han satt som fange i Tyskland under krigen, og han og de andre fangene gikk forbi en som var blitt hengt. Han skriver bl.a. om det:
"Fra haken sivet spytt i en tråd
som solen glitret i.
Den var en junimorgen ren og blå
da vi defilerte forbi."
Ikke underlig at vi er mange som holder Øverland høyest av våre lyrikere.
For meg er en god bok at forfatteren klarer å fatte min interesse i begynnelsen, sånn at jeg gidder å lese... Den bør også beholde min interesse boken igjennom... Har ikke tall på hvor mange bøker jeg har begynt på, og lagt vekk... Fordi den rett og slett ikke har fenget nok til å lese videre... Har kanskje gått glipp av mange gode bøker på denne måten, men det hjelper ikke meg at den har en god slutt, OM jeg ikke klarer å komme meg dit... Ergo handlingen må ha en rød tråd, som gjør at jeg har lyst til å lese videre fra perm til perm...
En god bok er for meg en bok som rører ved meg og vekker noen tanker. Karakterene er viktige, og et vakkert språk kan gjøre mye. Evnen til å beskrive i bilder setter jeg stor pris på i skjønnlitteratur.
Jeg vil også si ja takk alle tre. Kinderegg liksom. God fortelling. God fortellerevne. Og min egen gjenkjennelse. God oppsummering, Hauk.
Jeg kunne kanskje legge til at det bør være balanse mellom gjenkjennelse og underliggjøring, dvs. at fortellingen må skape spenning hos meg, ikke bare at den skildrer kjent stoff, men at den også utfordrer meg. Ellers blir det kjedelig.
Personene bør være troverdige. Dessuten bør språket være nyskapende, at forfatteren er kreativ når det gjelder å finne gode metaforer og sammenlikninger. Beskrivelser av natur, personer og situasjoner må gi meg akkurat nok informasjon til å danne egne bilder i hodet, men ikke så mye at det blir for tydelig.
For meg er en god bok en som fengsler meg og drar meg inn i en helt annen verden. For meg er karakterene og forholdet mellom dem, minst like viktig som selve historien. Boken bør være spennende OG morsom, men det er veldig mange varianter av humor. Det at en bok får meg til å flire for meg selv, trippe av spenning, strigråte eller frese av sinne, er et godt bevis på at det er en god bok. Dersom den vekker en følelse i meg, at jeg personlig kan føle hvordan situasjonen er eller hvordan hovedpersonene har det, viser at nettopp denne boka gav meg noe, og jeg vil aldri være nøyaktig den samme personen jeg en gang var...
Jeg vil si ja til alle sprøsmålene, men hos meg er det ulike ønsker som bøkene skal dekke til ulike tider. Av og til er det bare herlig med en historie som flyter, og som ikke krever mye refleksjoner av meg som leser. Andre ganger kan de språklige formuleringene krydre, og gjjøre boka bra. Men atter en bok med historiske referanser.
De beste bøkene, er der jeg selv treffer på sjanger og bokvalg...
Om forfatteren klarer å fengsle og dra leseren inn i handlingen, vil jeg si.
Jeg tror jeg innstiller meg på hvilke kategori bøker jeg skal i gang med. Har nok forskjelle forventninger om diverse ting når jeg skal lese f. eks. en biografi kontra ei krim bok.
Hvis jeg skal lese fantasy så bør boka klare ta meg inn i en fantasiverden.
Som sagt av andre så legger jeg vekk boken om jeg syns språket er for dårlig, men det er sjelden det har skjedd altså.
Det er litt viktig for meg at jeg utvider horisonten min på en eller annen måte når jeg leser. Derfor syns jeg ikke bøker som kun handler om å vise frem et godt språk er noe bra, det må være noe mer der, det trenger ikke å være noe eksotisk eller innviklet altså, men jeg må kunne innbille meg at jeg kommer litt klokere ut på den andre siden, på den ene eller andre måten.
Sist sett
