Har du et forbilde, en helt eller en mentor fra en bok du har lest? Her blir det sikkert mange ulike svar, men sikkert også noen som flere deler!
Viser 52 svar.
Ikke et forbilde, men jeg syntes Ronja røverdatter er ei utrolig kul karakter.. :)
Om ikke akkurat et forbilde, så hvertfall en helt: Marco Stanley Fogg i Moon Palace av Paul Auster :-)
I likhet med forfatter Thorvald Steen må jeg vel si Robin Hood. Barndomshelt som fortsatt henger ved enda jeg er i midten av trettiårene.
Med all respekt til de som allerede har svart i denne tråden, men det finnes vel ikke noe bedre svar på spørsmålet enn Don Quijote? Makan til ridder, mannfolk og diktersjel! Og han går helt av skaftet! Igjen og igjen! Og han følger den høviske ridders evige kodeks, som aldri har eksistert, men han følger den likevel, den stabeisen! en drømmer, forvillet av romaner, den første romantiker kan man kanskje si, han handler av godhet men i en verden som er ond. Og det er deilig lesning, hver side, hvert innfall, hver bidige læresetning som jo høres så riktige ut selv om de er fjollete og ute av tiden, for god for sin tid (for god for enhver tid, kanskje), likesom mannen selv og hele hans prosjekt. Og Sancho Panza da! Nei det er en fornøyelig bok.
Enig med deg, Don Quijote er en av de største. Lenge siden jeg leste den boka nå, men bare det faktum at en bok skrevet på 1500- tallet fortsatt fungerer så bra for dagens lesere er godt gjort. Selv papa Hemingway - etter min mening en av vår tids største forfattere - leser jeg i dag med nostalgi-briller, dvs bøkene hans leser jeg ut fra den tid de ble skrevet. To andre giganter, Celine og Hamsun, er kanskje hevet over tidens tann, men 1800- tallet/ begynnelsen av 1900 er jo også absolutt rått tilstede i deres bøker.
Vel, jeg tenkte også å spørre deg om du har lest (norsk tittel) "En helstøpt mann", av Tom Wolfe. Der finner du en helt som forfatteren presenterer på en svært finurlig og - vil jeg påstå - romantisk måte. Helten åpenbares i en bok i boken! Langt ut i handlingen - som er ganske så dramatisk - kommer romanens hovedperson på finurlig vis over en gammel slitt bok. Denne boka blir gradvis et kraftsenter, en ledestjerne for flere av personene i romanen. Uten å røpe for mye så dreier det hele seg om møtet med en av filosofiens giganter fra gresk-romersk tid. Tekster og læresetninger fra en av stoikernes største filosofer, Epictetus. I romanen blir en tidligere handikappet slave og filosof fra 2000 år tilbake, presentert i en slitt og utlest bokfille. Epictetus taler til leser og til bokens hovedperson, den gamle filosofen fra antikken blir en viktig hjelper, en ledestjerne og livsveileder for både leseren og for mange av personene i romanen til Wolfe. Mulig dette høres helt dust ut, men det skyldes i såfall min manglende evne til å selge boka til Tom Wolfe. Jeg skydde ihvertfall ingen midler for å få tak i selve filosofiboka om Epictetus etter at jeg hadde lest ut boka til Wolfe. På amerikanske universiteter er Epictetus "great", noe som kanskje skyldes boka til Tom Wolfe? Ikke vet jeg, men "En helstøpt mann er så absolutt smart og velskrevet heltelitteratur, selv om salige Epictetus antagelig ville rotert i sin grav om han hadde hørt min påstand.
Jeg har ikke lest noe av Tom Wolfe ennå, men på din varme anbefaling er En helstøpt mann lagt til på ønskelisten!
Eowyn fra Ringenes Herre. Ekte kvinnfolk med bein i nesa! Elsker slike kvinneskildringer. Og jeg elsket henne desto mer da hun ble spilt av den evig fortryllende Miranda Otto i filmversjonen, til tross for at Otto med sitt spede og uskyldige ansikt ikke passet helt til hvordan Eowyn beskrives i bøkene.
Av forfattermentorer er jeg evig fan av Elisabeth Wurtzel: en dame som mener det hun sier, og ikke legger skjul på det. Hun tør å være feminist i en tid hvor det blir uglesett ("jomen, jeg hater jo ikke menn, og vi er jo likestilte" synes å være en standard kommentar, som om det var et poeng). Også Anne Brontë, da. Som skrev en bok som The Teneant of Wildfel Hall i en tid hvor kvinner ikke hadde noen rettigheter i ekteskapet og gjerne måtte bite i seg hva det skulle være fra imbesile ektemenn.
Raskolnikov, Hans Castorp, Emma Bovary, Rastignac, Josef K. - hva er det egentlig denne hordalandske visesangeren klager over - heltene lever som bare F!
Stephanie Plum, dusørjeger :-)
Ingen spesielle egentlig. Kommer stadig borti nye helter i bøkenes verden. Har en tendens til å falle for den litt lurvete sorten ( rart egentlig). Akkurat nå er det Sven Foyn for alle pengene. Kul og utradisjonell advokat som ikke sparer seg når nye krimgåter skal løses.
Helt enig med deg når det kommer til de litt lurvete typene...:)
Robert Goddard har mange fine lurvete helter i sine krimbøker;)
Jeg har nytt Robert Goddard i åresvis og aldri kjent noen andre som har visst hvem det er... Men det var før jeg ble med her!!
Simon Darre i "Kristin Lavransdatter" var jo et fint menneske, og det sies at Sigrid Undset selv forelsket seg i ham underveis, uten at det var planlagt. Og etter å ha sett filmen fikk jeg enda mer sans for ham;) Og Lavrans står jo også klippestøtt:)
Ellers har jeg ivrig trykket "godt sagt" til Atticus i "Drep ikke en sangfugl" og bestefaren i "Gulldronning, perledronning" og oppdager til min forskrekkelse at alle er menn;) Hmm, - dette må jeg tenke mer på!
Jeg har tenkt mer, og det skulle ikke så mye til før jeg kom på An-Magritt i "Nattens brød", - så tøff og sart og renskåret! Mens Kristin i "Kristin Lavransdatter" nok ikke når opp som noen heltinne, dertil var hun for langsint og opptatt av synd og skyld, - men jeg er jo veldig glad i bøkene om henne:)
Og så oppdaget jeg at jeg har en heltinne av nyere tid: den unge journalistspiren i "Barnepiken", - ei flott jente som vokste ut av sitt oppvekstmiljø! Jeg har ikke boken for hånden og husker ikke navnet, men jeg har veldig sansen for henne!
Ellers kom jeg på at Arnhild Skre jo har skrevet en artig bok, "Heltinner jeg har møtt", som handler om alle hennes litterære heltinner fra barnsben og inn i en tenkt alderdom som miss Marple:) Den gir et gjenkjennelig tidsbilde av den utviklingen som har skjedd, både i et pikesinn og i samfunnet, gjennom de siste 60 årene, - anbefales!
Jeg liker best karakterer som er originale og (dermed) interessante. Om de kan kalles helter, er jeg ikke sikker på. Jeg kan jo nevne to slike:
Pippi Langstrømpe (Astrid Lindgren)
Johan Nilsen Nagel (Knut Hamsun: "Mysterier")
Muad'Dib, tragisk skikkelse egentlig fra Dune av Frank Herbert. Født som sønnen til en hertug kastes han ut i vendetta mot en rivaliserende adelsfamilie og må bruke vett og kunnskap og ørkenstammen Fremen for å ta hevn over hele systemet som rammet familien hans.
Huldra Ulva har jeg også stor sans for, fra Ulva fra Huldertjern. Oppvokst i Norge på 1400-tallet hvor hennes folk jages pga. idioter på prekestolen. Så havner hun romvesner som ikke er romvesner men mennesker fra lang tid tilbake som dro ut i rommet. Hun tilpasser livet blant disse før hun så sendes tilbake til Jorda i moderne tid. Jeg kjenner meg igjen i berserken hun har i sitt indre, den hun slipper løs for å forsvare sin søster på 1400-tallet.
Oi, denne hulderfortellingen høres artig ut. Må sjekkes.
Gjør det, tror ikke du blir skuffet. Fascinerende, spennende, trist og lett romantisk historie:) Til og med en gammel grinebiter og kyniker som meg syntes kjærlighetshistorien her var ok:)
Fikk også lyst til å lese den, føres rett opp på ønskelista.
Som barn var Ronja Røverdatter min store heltinne. Å, som jeg ønsket å være henne. Senere likte jeg godt Sol i Isfolket, vakker, sterk og egen, men sårbar og fikk det som regel som hun ville. Som voksen klarer jeg dessverre ikke komme på noen spesielle i farten.
For meg er lensmann Geissler fra "Markens grøde" en stor helt. Han opptrer som den gode veilederen for Isak både praktisk og intelektuelt. En person med både menneskelige svakheter og styrker - en som har troen på landbruket uten å ha evnene til å utføre slikt arbeid selv.
Den første bokhelten min var Jonatan Løvehjerte... Ellers er jeg nesten prikk lik Nemi, særlig utseendemessig, men jeg har min egen hårfarge!
Jeg har stor sans for Precious Ramotswes klokhet, glede over livet og kjærlighet til mennesker. Og deler selvfølgelig hennes smak for te. ;-)
Atticus Finch i "To kill a mocking bird" (Drep ikke en sangfugl) av Harper Lee. Kanskje litt for opplagt? Celie i "The Color Purple" (Purpurfargen) av Alice Walker. Ronja Røverdatter. Morgaine i "The mists of Avalon" av Marion Zimmer Bradley.
Morfar i "Gulldronning Perledronning" av Margaret Skjelbred. Usedvanlig klok gammel mann.
Dette har jeg FULL forståelse for! Morfar i Gulldronning. Perledronning er jo bare helt HÆÆÆRLIG!
Jeg har jo allerede valgt meg Jean Valjan i De elendige, men morfar når nesten helt opp!
Brienne of Tarth! En karakter jeg stiftet bekjentskap med ganske nylig, men jeg har falt fullstendig pladask for henne. Hun er sterk, modig, intelligent, handlekraftig og ridderlig. En håpløs romantiker som makter å tro på godhet, kjærlighet og ære selv om virkeligheten er brutal og nådeløs. Hun er verken en ridder eller en lady, og hun blir gjerne behandlet deretter - som et eller annet slags misfoster. Resultatet er at hun er dypt usikker og ensom, og jeg får fryktelig lyst til å holde rundt henne og forsikre henne om at virkeligheten ikke nødvendigvis er så grell som den kan virke. Brienne er på sett og vis det mennesket jeg drømte om å være når jeg som liten tilbragte hele dager i skogen med et tresverd ved hoften, en bue i hånden, og sheriffen av Nottingham i hælene (han bodde i nabohuset, og beseiret meg ofte med en hard kongle i bakhodet).
Carolin fra Skyggeserien av Maria Gripe.
Nå har jeg tenkt og grublet og grublet og tenkt over det her i et par dager, og jeg finner faktisk ikke en eneste boklig helt jeg har. Det er mange karakterer jeg synes er flotte og fantastiske, og som jeg kan ta til meg lærdom av, men ingen direkte helter. Jeg kunne sagt Jesus i Bibelen, men da høres jeg ut som en overkristen frøken bibelstripp, noe jeg ikke er. Og det er jo på en måte ikke fiksjon heller. Men han er det nærmeste jeg kommer en helt. Han er god mot mennesker, kommer med mange gode råd og har en måte å behandle andre på jeg virkelig ser opp til. Det betyr ikke at jeg sluker alt som står der glatt, men menneskesynet hans liker jeg veldig godt.
Jeg har nevnt min "helt" Jean Valjan i De elendige av Vivtor Hugo. Valjan har mye av det du nevner i seg.
Har du prøvd denne?
Nei, jeg har ikke det. Kanskje noe jeg burde søke opp og teste ut.
Ja, jeg vil i allfall GJERNE anbefale De elendige.
Som jeg skrev nylig, så er dette en nydelig, enkel og grei bok å lese, ingen tung "murstein".
Her får vi kjærlighet, omtanke, dramatikk, fransk revolusjon... på en lettfattelig måte.
Det er faktisk noe jeg ikke har tenkt på før, men jeg tror det må bli Arn Magnusson fra Arn-trilogien til Jan Guillou. Han er en ridder med moral, trenger ikke annen begrunnelse enn det :-)
Kvinnelig helt må bli Amelia Sachs, en politibetjent i Jeffrey Deavers Lincoln Rhyme-serie. Hun er tøff, målbevisst og en flott kvinnelig helt.
Har bare sett Arn på film, men han er en bra helt, slutter meg til den..
Synes filmene var veldig bra, de ga det samme bildet av Arn som bøkene gjorde :)
Skal nok lese dem en gang også, for det gir et langt fyldigere bilde ettersom det tar med skarpere hva karakterene tenker og føler... Men det er stor sjans for at jeg bruker ansiktet til skuespilleren til å se for meg mens jeg leser, istedet for å prøve og finne ut av det sjøl.
Bøkene er absolutt verdt å lese selv om du har sett filmene. De blir fort sånn når man har sett filmen før man leser boka, bildet av personen sitter ofte godt. Selv om jeg leste bøkene først så synes jeg faktisk han som spiller Arn gjør en god jobb og rollen er bra tolket i forhold til det bildet jeg hadde fra boken.
Som barn var Pippi mitt store forbilde; hennar ukonvensjonelle og fantastiske liv gjorde at eg las bøkene igjen og igjen, og eg lo like godt kvar gong.
I vaksen alder er der fleire - nokre ber eg med meg som gode døme i spesielle situasjonar, andre har ein styrke eller ein veremåte som eg beundrar, ma Jean Valjan som er nemnt lenger nede her, og vesle, sterke Lisbeth Salander...og nokre til..
Tror jeg velger meg Knut Gribb, jeg. Greit med en det er skrevet 1600 historier om, og som ikke er eldre i 2012 enn han var i 1908.
Jeg hadde en helt i flere år, selv om han har bleknet litt med årene. Personen er Morgan Kane.
Hans personlige egenskaper er kanskje ikke så mye å skryte av, men...
Trekker på 1/5 sek. Svak for kvinner og hasard . Nervøs, innesluttet, med psykopatiske trekk.
He he, 1970-tallets mørke og mutte helt. Mr. Kane var nok min helt også den gangen. Faktisk var det ganske mange av oss som gikk rundt og prøvde å være nervøse, innesluttet og med psykopatiske trekk! Heldigvis vokser de fleste slikt av seg med åra, men Kane er helt klart på lista!
Har et bilde av fattern som tenåring, med cowboyhatt og står og prøver å se "mørk, innesluttet og mystisk" ut, jeg digger det bildet... Da ser jeg gutten muttern falt for der han sto og prøvde å ligne Morgan Kane, samtidig som jeg kjenner igjen svakhetene hans i forsøket på å være mer enn seg selv! Sjarmerende...
Igjen: en liten novelle - på fire linjer :)
Helt og helt. Jeg er i hvert fall svært svak for Harry Hole.
Tyrion Lannister fra sagaen: A song of ice and fire. En liten mann med et stort hode, man kan ikke gjøre noe annet enn å like ham!
Du mener kanskje at man ikke kan la være å like han?
Jeg digger også Tyrion (The Imp). Han er kul og som han selv sier; for å være så liten har jeg jaggu en stor kjeft :-D Så han er min helt fortiden.
JAAA:
Det er uten tvil Jean Valjan i Victor Hugos De elendige.
Jeg TENKTE nesten ikke nu!
Hugo gir en fantastisk skildring av en flott person med masse empati! Tenk hvis flere var slik som ham!
Jeg anbefaler boka på det beste. Jeg trodde det var en murstein, men dette er en lettlest og grei bok.
Det måtte da være Edmond Dantes, "Le Comte de Monte-Cristo", som virkelig skjønte at hevn er en rett som må serveres kald!
Åh, du har rett! Alt det man ikke kommer på når man må tenke sjøl... hehe
Fikk de bøkene i vakker innbunden trilogi fra... hm.. (sjekker registeret mitt) ...min oldemor kjøpte dem for 14 kroner i 1950, og ga dem videre til meg i bursdagsgave da jeg fylte 20...
De bøkene er utrolig flotte! De står igjen som et veiskille nå 13 år etter...;-D
Det der kunne du også lagt inn under "En bok med historie":) Morsomt!
Men jeg har jo drøssevis av sånne... Aner ikke hvor jeg skulle begynt..
Sist sett
