Denne boken blir jeg nok ikke helt klok på. Og den er på mange måter det britene omtaler som "bleak". Til tross for, til tider, snert av humor, er det ikke mange oppturer i Shrivers tankevekkende bok. Men jeg synes at det var OK språk, mye fin innsikt, og alt i alt kjentes boken virkelig "verdt bryet". Den er definitivt ikke en bok for alle, men jeg lot meg fasinere av historien Eva's enveiskorrespondanse forteller. Dynamikken mellom mor og sønn, og det større/store bildet hvor debatten om "nature vs nurture" er interessant på flere plan.
Sist sett
