Jeg tror hun bare skildrer forskjellen i måten hun oppfattet foreldrene på. Da hun var liten, var faren et geni, en helt, - og hun trodde på foreldrene når de sa at livet var et eventyr. Etterhvert som hun ble eldre, så hun og søsknene mer og mer at foreldrene ikke var slik de hadde trodd som små - de så hva de burde ha fått, hvordan andre barn levde, og det gjenspeiler seg i fortellingen.
Tror ikke det har noe med manglende hukommelse å gjøre, men hennes egen oppfatning av verden og livet sitt i den alderen hun skildrer.
Viser 2 svar.
Du har antagelig rett, MiaMaria. Nå er det noen måneder siden jeg leste boken, men jeg tror at dette er en bok jeg vil lese igjen. Du skriver ikke noe om hva du synes om boken, men jeg velger å tro at du likte den godt
Ja, det gjorde jeg! :)