Rosas buss av Fabrizio Silei er en barnebok med fine illustrasjoner som tar for seg historien om Rosa Parks. Damen som 1.desember 1955 nektet å gi fra seg sin plass på bussen til en hvit mann. En kort bok som rommer mye, historien har både et dagsaktuelt og et historiske aspekt.
Anmelderkopi fra Samlaget.
Mine tanker om boken? I Rosas buss møter vi Ben og bestefaren som er på besøk i Henry Ford museet i Detroit. Bestefar vil vise Ben noe helt spesielt, nemlig Rosas buss. Bens bestefar var tilstede i bussen da Rosa utførte sin stille protest og ble ført bort av politiet. Historien som fortelles gjennom bestefarens øyne er enkel og likefrem, den er verken poetisk eller svulstig i sine beskrivelser. Allikevel er det en veldig sterk fortelling, fremstillingen av historien grep meg virkelig på flere plan. Mot slutten av historien hadde jeg vansker for å holde tårene tilbake.
Jeg leste boken sammen med 6-åringen og for ham var tanken på forskjellsbehandling av mennesker med en annen hudfarge noe nytt og fremmed, noe som gjorde ham sint. Raseskille er noe han heldigvis aldri har opplevd. Han er nok litt i yngste laget for historien men han fulgte med og konkluderte med at det var godt at Rosa sa NEI til å reise seg på bussen den dagen. Vi kommer garantert til å lese boken igjen om et år eller så, for budskapet i boken er helt klart viktig.
Boken kan leses som historien om Rosa, men også om det å bli kuet av frykt og derfor la være å kjempe for det man tror på. Selv den dag i dag er det mennesker som hver eneste dag kjemper kampen mot urettferdighet.
Illustrasjonene fortjener å bli nevnt. Illustratør Maurizio A.C. Quarello har valgt å fremstille historien som utspiller seg i nåtiden med farger, mens tilbakeblikkene gjennom bestefar skjer i mørke farger. En kontrast mellom de mørkere og lysere tidene.
Sist sett
