Inn i Elden av Aina Basso er en dramatisk, historisk ungdomsroman om hekseprosessene i Finnmark. Historien tar for seg en mørk periode i norsk historie og er meget gripende. Inn i elden skrevet med et godt driv og selv om det er en trist historie så er den er svært vanskelig å legge fra seg.
Elen og Dorothe. To unge jenter, en fra fattige kår, en annen fra danskmiddelklasse. Året er 1621, grusomme hekseprosesser er i gang i Finnmark. Prosessene fører til at jentenes stier vil krysses, noe som leder til dramatiske konsekvenser.
Dorothe skal giftes bort til en langt eldre mann, sammen skal de reise til Finnmark hvor arbeid som lensmann venter ektemannen. I Finnmark bor Elen sammen med sin mor, kjent i bygda under navnet Kloke Maja. Kloke Maja har en salve for det meste og hun kan hjelpe fødekvinner med å stanse blod etter fødsel. Dette er farlig kunnskap i en av Norges historiens meget dystre kapittel.
Mine tanker: Da jeg hadde fullført Inn i elden av Aina Basso måtte jeg logge meg inn på Twitter for å dele min umiddelbare reaksjon på boken med omverdenen. Der tvitret jeg følgende: Inn i elden av @ainabasso har satt spor i min sjel. Gripende og god fortelling om hekseprosessene i Finnmark. Dette er nå et par uker siden, men boken har enda ikke sluppet tak i meg. Skjebnene og hverdagen til menneskene Aina Basso har skapt ut i fra vår historie og rettsprotokoller fra 1600-tallet er troverdige og sterke. Det er tydelig at forfatteren har satt seg godt inn i tidsepoken historien utspiller seg i, kanskje ikke så rart siden Aina Basso er historiker. Inn i elden veksler mellom å bli fortalt fra tre forskjellige synsvinkler. Vi har Elen som er født og oppvokst i Finnmark sammen med moren som er en såkalt klok kone. Så er det Dorothe som flytter fra et ganske godt liv i København i Danmark opp til en ukjent hverdag i Finnmark. Den tredje og siste historiefortelleren skiller seg ut ved å bli skrevet i kursiv, det er tilståelsen fra en ukjent kvinne fra hennes møte med djevelen og hekseriet hun har utført.
Aina Basso skildrer redselen og de grusomme hendelsene på denne tiden på en slik måte at leseren ikke kan unngå å bli grepet. Det er ubegripelig at vi faktisk har brent mennesker på bål her i Norge. At overmakten hadde en så sterk tro på djevelens eksistens. At mennesker ikke selv kunne ta skylden for sine mindre gode valg, men isteden skyldte(trodde?)på at det nok hadde skjedd fordi nabokona ganske så sikkert var en heks, det vitner om en tid hvor ingen kunne føle seg trygg.
Historien om hekseprosessene fortelles slik at leseren får et innblikk i livet til personer på begge sider, det vil si både de tiltalte og menneskene som arbeidet med å få dem dømt. Bassos rollefigurer er sammensatte og man får inntrykk av at de fleste tross alt bare var mennesker(med noen få unntak).
Basso kunne ha valgt å fullføre historien på opplagt Hollywoodvis, men heldigvis er Inn i elden en historie uten den type klisjeer.
Kort sagt en gripende historie om mennesker som led en ubeskrivelig skjebne, mennesker som fortjener å bli husket på.
Viser 8 svar.
Jeg pleier å lese høyt for barnebarna når vi er sammen om sommeren.
I år vurderer jeg Inn i elden for min 12 åring, en moden jente og skikkelig bokorm. Har hørt om boken og også lest din fine omtale.
En annen jeg vurderer er Rosas buss, som også har fått svært god omtale. Oppdaget at du har lest dem begge!
Har du synspunkter på hvilken jeg bør velge?
Eller er begge litt for brutale for å være hyttekos med mormor? Andre forslag? (Den hemmelige hagen av Frances Burnett har vi lest :-)
Til høytlesning hadde jeg utvilsomt valgt Rosas buss. Inn i elden er en flott bok, men har litt voksnere innhold - kanskje passer den best å lese alene?
Nei, nå blir jeg ikke helt enig med meg selv. Inn i elden kan være fin å lese sammen - men har altså litt voksnere innhold. ;-)
Takk for svarene. Hva legger du i "voksnere innhold", mer krevende å få med seg? Eller mer alvorlig, realistisk, tyngre å ta innover seg? Rommer disse to vi snakker om (Inn i elden og Rosas buss), også humor og varme, eller er det mest alvor?
Jeg ser at flere bokelskere også er veldig begeistret for Himmelen begynner her av Jandy Nelson. Kjenner du/dere den?
Kanskje litt seint å si nå, men Himmelen begynner her er en nydelig bok med både humor og varme. Den er trist, men det finnes håp. Jeg har ikke lest Rosas buss, men Inn i elden kan til tider være ganske brutal og guffen. Ingen kosebok altså, inneholder heller ikke mye humor. Hvis du vil lese en morsom bok ville jeg heller gått for Hockeysveis fører til dårlige rim.
Litt sent ja :-)
Men tusen takk i alle fall! Vi leste Den utrolige reisen med stort hell, har omtalt den.
Begge bøker er alvorlige - men også varme. Inn i elden handler om unge jenter, og er kanskje litt tyngre å ta inn over seg. Ikke noe negativt i det, men det kan jo være følsomt å lese om seksualitet og identitet sammen. Rosas buss har nok et yngre publikum som målgruppe.
Himmelen begynner her har jeg ikke lest, men hørt mye godt om.
Aina Basso er utdannet historiker og har dermed de historiske fakta på plass og dette gir romanen troverdighet. Hun har hentet formular og tilståelser fra virkelige svartebøker og rettsprotokoller (dette står i etterordet). Jeg synes likevel den store styrken hennes er språket. Det flyter så vakkert og tar deg rolig inn i handlingen på poetisk vis. Selv om det er grufulle og dramatiske ting som skjer blir det skildret med en ro og varhet som på mange måter forsterker inntrykkene.