En suveren bok som bygger over livet til maleren og plakatkunsteren Toulouse Lautrec. Han bodde nær Montmarte - Paris hvor bohemene hadde base og der cabarene underholdt. Hans samtidige var bl.a. Van Gogh, Picarro, Degas, Monet og Renoir som du treffer her i denne boka.
Kjøpte den på et loppemarked og flere av mine venner har hygget seg med denne boka.
Viser 18 svar.
Hvis det er av interesse ligger hele filmen basert på boken på You Tube. :)
Jeg elsker youtube. Må innrømme at jeg har sett mange filmer der:)
Fantastisk :) Kjempefint at du tipset meg om det, tusen takk. Åh, nå ble jeg så glad!!!
Jeg skal planlegge kvelden godt når jeg skal se den. ;)
Smugtittet litt og han som spiller Toulouse Lautrec ligner originalen.
Gjett om jeg ble glad da jeg fant denne boka på Fretex (til 25 kroner)! Det var veldig interessant å lese om kunstneren og miljøet rundt Montmartre, så det var vanskelig å legge fra seg boka før den var ferdiglest. Men jeg hadde neppe vurdert å kjøpe den hvis jeg ikke hadde lest din anbefaling på forhånd. Det beste med bokelskere er at jeg får så mange tips om gode bøker som jeg ellers ville gått glipp av!
Nå ble jeg også glad, for at du også likte boka om Toulouse Lautrec. Etterat jeg las boka var jeg i Paris, på Montmartre. Jeg fikk en spesiell stemning inni meg når jeg satt med et glass Pastis ( ikke Absint ) og så på livet som sydet rundt meg. Gikk inn i en liten galleri/butikk og der hang mange av plakatbildene til vår venn Lautrec. Har sevfølgelig handlet et par plakater, de er bare så fulle av liv og glede.
Han har så lett gjennkjennelige bilder at en kan peke de ut i alle kunstinstitusjoner.
Nå har jeg endelig fått lest denne boken, har hatt den stående ulest i bokhyllen i mange år. Sent i tenårene og tidlig i 20-årene hadde jeg en periode hvor jeg slukte alt om impresjonistene og deres samtidige, jeg har hyllene fulle av praktbøker med deres verker, og denne boken vekket til live den interessen igjen.
Det er interessant å lese om Toulouse-Lautrec og hans samtidige, spesielt er jeg glad for at van Gogh dukker opp i boken for han er en favoritt hos meg. Men jeg synes det er fint at forfatteren aldri blir så opptatt av hovedpersonen at alt rundt glemmes. Beskrivelsene av bohemlivet på Montmartre er etter min mening like interessant som Toulouse-Lautrec og hans kunst.
Jeg ble nysgjerrig på mer og fant frem en faktabok om Toulouse-Lautrec for å lese meg opp på den virkelige historien også, og det virker som forfatteren har holdt seg veldig nært opp til sannheten.
Jeg synes du skal fortsette å anbefale denne videre, dette er en bok som absolutt er verdt å lese. En ny favoritt hos meg i alle fall.
Så enig - Moulin Rouge kan trygt anbefales!
Helt fra jeg som ganske ung pike ble introdusert til de franske impresjonistene, har de hatt en spesiell betydning for meg. Noen av bildene har jeg sett i Paris; de gjorde et uutslettelig inntrykk.
Moulin Rouge gir et fint innblikk i Toulouse-Lautrecs liv og tilværelsen på Montmartre. Skal jeg være ekstra kritisk, savnet jeg litt mer om Toulouse-Lautrec som kunstner, hans forhold til sine egne evner og bilder. Hva var det som drev han? Hvordan så han på seg selv som skapende menneske? Var det å tegne/male så enkelt for han som boken kan gi inntrykk av?
Men for all del - en interessant og velskrevet bok! Terningkast fem!
Et lite spørsmål til slutt - hører Toulouse-Lautrec egentlig til impresjonistene?
Jeg er ingen ekspert på området, eneste befatning jeg har hatt med kunsthistorie utover min egen personlige interesse, er det jeg hadde av faget på videregående, men jeg ville nok ikke regne Toulouse-Lautrec til impresjonistene. Impresjonistene malte jo mest landskapsbilder, de malte i helt andre fargeskalaer og andre teknikker. Jeg tror derimot jeg vil si at Toulouse-Lautrec var beslektet med impresjonistene, for i likhet med dem malte han øyeblikksbilder, bare andre motiver, og han brukte farger til skyggene, ikke sort, grått og brunt som tidligere. Tror jeg, jeg kan ta feil.
Når det gjelder din lille kritikk av boken, så er den vel berettiget, men samtidig så vet jeg ikke om det hadde vært mulig for forfatteren å få frem noe sånt, da ville det i så fall blitt mest gjetninger. Det virker for meg som om forfatteren har forsøkt å holde seg ganske nært opptil sannheten, med noen modifikasjoner for å få historien til å passe bedre som roman. Alle dialoger må jo være rene gjetninger, men når det gjelder Toulouse-Lautrecs følelser og tanker virker det som forfatteren har holdt seg til det vi alle kan regne med at han følte (ensomhet og utenforskap), og ikke har dratt inn videre gjetninger og antakelser.
Så flott at du også likte boka da. Ja, den er noe helt for seg selv og en av mine favoritter også. Ser du leser mer om Toulousr Lautrec, hm den må jeg også få tak i. Ei bok fra eller til spiller ingen rolle, hyllene mine stappa fra før. Takk for boktipset, den skal bli artig å lese.
Ps. Nå har jeg fått bestilt boka!!! :)
Likte boken så godt at den er satt som favoritt, og nå skal jeg begynne å lese mer om kunstnerne i Paris på slutten av 1800-tallet igjen, som jeg gjorde for rundt 10 år siden. Herlig å gjenoppdage en interesse på den måten.
Var det forresten den boken om Toulouse-Lautrec som jeg har i samlingen min du fikk tak i? Den er veldig kortfattet og lett, krever ikke noe kunnskap i kunsthistorie fra før. Jeg tror jeg må finne fler bøker om ham også, kanskje noe med fler og større bilder. Nå har jeg jo fått helt dilla igjen...
Jeg har nå hatt min mor på besøk og hun slukte "Røde mølle" på et par dager og storkoste seg med alle de kjente skikkelsene.
Det var veldig hyggelig å høre at hun også likte boka :)
Til mer en leser om impresjonistene får i allefall jeg på en måte et annet forhold til deres flotte bilder. Blir på en måte mer kjent med de.
Jeg synest det er så herlig å gå rundt i museer og beundre bl. a. disse fabeaktige kunsnerene, og Henri Toulouse Lautrec er en av de.
Jeg plukket også denne boken opp på loppemarked, etter å ha sett Karin anbefale den her inne. Nå har jeg lest den også - og kan gi mitt besyv med i laget.
Bøker som denne er etter min mening en super måte å få et bedre "grep" om såvel historiske begivenheter som store kunstverker. Romanen "Moulin Rouge" (også utgitt som "Røde mølle") levendegjør kunstnermiljøet og -livet på Montmartre i årene frem mot 1901, hovedpersonens dødsår. Jeg synes forfatteren gir en tilforlatelig skildring av kunstneren Henri de Toulouse-Lautrecs tanker og følelser, og det er interessant å følge hans kunstneriske utvikling mot det store gjennombruddet, parallelt med at han gradvis styrer seg selv gjennom ulykkelige kjærlighetshistorier og inn i alkoholismen som han til slutt tar sin død av. Her er sterke følelser og brustne hjerter, men også øyeblikk av stor lykke og stor kunst.
Jeg støtter Karins anbefaling av boken!
Å, jeg er så glad du likte den Annelinga. Litt pinlig hvis alle som leser boka sier "oppskrytt" når jeg har reklamert slik for den hehe. Da er det rett i "skammekroken" med meg.
Jeg har fått et annet forhold til hans kunst etter lest bok, når jeg oppdager hans kunst i ulike kunstmuseer da tenker jeg på han og hans liv. For ikke å glemme når jeg sitter på Montemartre med et glass Pastis.
Jeg må se og få lest denne boka snart, jeg også, Karin! Jeg skal til Paris i desember, og det høres ut som en perfekt bok å ha innabords før dette!
Ja, det burde du og ta deg en tur til Montemartre. Jeg kommer nå fra 2 uker på Fransk Riviera og der fant jeg selvfølgelig et marked hvor de solgte mengder av brukte bøker. Men hjelpe meg, jeg kan desverre ikke språket, men likevel måtte jeg kjøpe og det ble 2 bøker av Guy Montparnass til en god venn som kan fransk. Har lest bøker av han før og vet de er bra. Håper boka om min venn Toulouse Lautrec vil falle i smak.
Du kan rolig fortsette å anbefale denne boken, Karin! Det jeg kanskje likte aller best ved den, var at den gir et så levende bilde av selve miljøet og menneskene som beskrives - og da særlig bohemlivet på Montmartre. Det var dessuten kjempemorsomt at kjente navn som Oscar Wilde, Victor Hugo, Zola, Dreyfus, dukket opp som (perifere) bifigurer i fortellingen - det bidro til å sette det som fortelles om Lautrecs kunst og liv, inn i en større, historisk sammenheng. Jeg har forresten tenkt at jeg skal låne denne boken videre til min mor, så anbefalingen din får ytterligere ringvirkninger!
Jeg har nå lest boken du sendte til meg (Takk, igjen!) og mener at du trygt kan fortsette å skryte av den! "Røde Mølle" var både underholdende og lærerik. Nå må jeg finne fram de gamle kunstbøkene og se på arbeidene til disse gutta med nye øyne.