Jeg har alltid hatt en sans for eldre mannfolk. Som min egen bestefar. Han hadde tatt på verden og fulgte oss på stien igjennom livet, helt til han slapp hånden vår sist måned, og vinket et smertefullt farvel. Han skulle leve evig han, men selv om han var borte, smilte han lurt, slik han alltid gjorde. Jeg har vel aldri hatt no sterkt bånd til mine bestemødre, ifolhold til bestefar! Men Etter denne boken, ser jeg også opp til de eldre kvinnene. De har også tatt på verden, bare med et mildere tak. det ble Mye latter og tårer da jeg leste denne.
Sist sett
