Boka var årets påskekrim for meg. Eia/Ihle skriver spennende og forholdsvis lettlest om kompliserte forskningstemaer. Det var vanskelig å legge fra seg boken før den var lest.
Slik jeg ser på boken i ettertid, så er Eia/Ihle ute etter å kritisere sosialkonstruksjonismen - at alt i bunn og grunn er sosialt konstruert, noe som også medfører at alt er gjenstand for forhandlinger - også kjønn.
Eia/Ihle greier på en fin måte kritisere sosialkonstruksjonismen ved å trekke på biologi og utviklingspsykologi. Forfatterne har bidratt til stor debatt på fagfeltet. Det kan man også se gjennom ulike anmeldelser av boken i ulike tidskrifter på Idunn.no. Har ikke noen gang registrert på idunn.no at det er andre bøker som er blitt debattert mere blant fagfolk.
Det som hindrer at boken får full score hos meg, er at forfatterne forsøker å konkludere og moralisere avslutningsvis i hvert kapittel. Jeg mener at boken hadde blitt bedre om kapitlene ble avsluttet mere åpent med å stille spørsmål som bidrar til mer refleksjon fremfor moralisering.
Alt i alt er det en meget leseverdig bok som anbefales.
Sist sett
