Bokelskere.no

Det er så lett å skylde på teknologien, men vi bestemmer selv hvor aktive vi ønsker å være.

Det er enkelt å snu teknologien til noe positivt. Tenk hvor langt vi kan nå i dag med positive budskap! Med et tastetrykk kan vi nå tusenvis av mennesker.

Med utgangspunkt i god litteratur, positiv livsholdning og medmenneskelighet skulle jeg ønske at ungdommen sto litt mer på barrikadene og brukte nettet til nettopp å spre et slikt budskap i stedet for å bruke tiden til å krangle om hvem som er venner med hvem (eller å gå inn på 14-åring voes blogg for å se siste mote, noe som nærmere 100,000 ungdommer gjør, hver dag!).

Den likegyldighet og det manglende kultur- og samfunnsengasjement som mange mener preger kommende generasjoner skyldes holdninger, ikke teknologi, tror jeg. Positive og oppegående mennesker i alderen 14 til 20 (det finnes mange av dem her inne) har et ansvar for å benytte de sosialteknologiske kanalene vi har (Twitter, Facebook, bloggsider osv.) til å skape bevissthet og samfunnsengasjement.

Mener en gubbe som snart har gått ut på dato selv. :)

At du snart har gått ut på dato har jeg ingen tro på ;-) men det er kanskje øyet som ser osv.
Jeg tror nok mange engasjerer seg på nettet, men det blir nå ikke helt det samme som i de gode gamle dager lell.
Jeg må også si at "Kompani Orheim" (for et par år siden) var den første boken jeg leste av Tore Renberg, jeg fikk også lyst til å gå tilbake og leve om igjen 80'tallet. Synes det var veldig moro å høre at jenter som er en generasjon yngre følte det samme som meg når de leste :-)
Men stort sett er jeg helt enig i det du skriver :-)

Fant mange positive kommentarer her til denne romanen. Ble positivt overrasket over den selv jeg (Har bare lest en fjerdedel enda). Leste Mannen som elsket Yngve for en stund siden, syntes den var ganske OK. Etter å ha lest Min kamp 1-2-3, tok jeg fatt på "Kompani" i pausen mens jeg venter på "Kamp 4". Må si jeg ble slått av mange likhetspunkter mellom denne oppvekstromanen og skildringen av Karl Ove, forfatterne skriver på ulik måte, men det er jo så mye som er likt...(et vanskelig far-sønn forhold, en positiv morsskildring, fotballinteresse, musikkinteresse, jenteinteresse etc etc...), morsomt å sammenligne, ikke så rart kanskje når to forfattere av samme generasjon og fra nokså lik middelklasse skriver om sin oppvekst...

Bøker fremkaller nostalgi. Jeg har mange ganger ønsket meg tilbake til 60-tallets hippiebevegelse eller 50-tallets etterkrigsoptimisme. Og Kompani Orheim er så godt skrevet at den inviterer til nostalgi. Som jeg skrev et annet sted her inne: Jeg kjenner meg igjen i boka, selv om jeg ikke er siddis og selv om min ungdomstid var 10 år tidligere. :)