Ser at enkelte har skrevet at de mener Ned til hundene er for stillestående, men jeg opplevde boka som annerledes enn annet jeg har lest. En elegant sammenfletting av det eksistensielle og det trivielle. Den la seg som steiner i magen, sikkert fordi mye er så gjenkjennelig, og fordi Helle Helle klarte å fortelle meg veldig mye kun ved å vise det.
Viser 2 svar.
Det var godt sagt. Ikke mye "action" i denne nei, men det er så mye annet - det er stemning og det er mennesker som finner sammen - vakkert og lavmælt. Mer i bloggen
Helt enig meg deg.
Nå har jeg lest tre av hennes bøker på rappen. Jeg liker enkelheten hennes, den viser at å si kun det nødvendigeste, og mest konkrete, kan åpne opp og vise mye. Det at hun er så økonomisk med informasjon og, skaper en slags spenningskurve, synes jeg.
Kommer til å tenke på et sitat av Hemingway: Never mistake motion for action.
Sist sett
