Herrejemini, for elendighet! Vel var det enkle forhold på den norske landsbygda i første del av forrige århundre, men på Island må både boforhold og kosthold ha vært verre.
Her lever altså Bjartur i Sumarhus, som har slitt seg til å kjøpe egen gård - og som har få andre idealer i livet enn å få være sin egen herre og leve på heia med sine sauer. På folkemunne sies det at denne gården er hjemsøkt av onde krefter, og Bjartur blir rammet av den ene ulykken etter den andre. Likevel nekter han å ta imot hjelp fra noen utenfor sin egen familie, samme hvor ille han og hans nærmeste lider. Hans eneste måte å uttrykke følelser på, er å framføre sine egne kvad. Alt annet betrakter han som svakhet.
Mens det islandske samfunnet etter hvert utvikler seg til det bedre, er det Bjartur og hans likemenn som blir sittende igjen med svarteper. Først når han endelig "fornedrer" seg og tar imot "annen manns brød", aner vi at Bjartur vil begynne å ta inn over seg andre behov enn sine egne.
Dette er en overveldende roman. Ikke bare blir vi kjent med enkeltmennesker på godt og vondt, vi følger også samfunns- og næringsutviklingen ca. 25 år inn på 1900-tallet. At romanen dertil er skrevet uten sentimentalitet og til dels med både humor og ironi, gjør leseopplevelsen komplett. Plukk den ut av hylla og les den, dere som har den! (Og jeg tror fortsatt Bokklubben har den på tilbud i serien "Verdensbiblioteket").