Bokelskere.no

voldsforherligende

Jeg er ikke helt enig i at boken er voldsforherligende.

Man trenger ikke å være for bruk av terror for å lese boken, nyte boken og være enig i bokens mange poeng. Det at man tar seg selv i å heie på Mino og de andre i Mariposa-gruppen viser vel bare det at ingenting er svart-hvitt. Jeg er i mot bruk av vold og terror, likevel kan jeg delvis forstå hvorfor Mino og de andre gjør som de gjør. Og jeg synes heller ikke det er direkte galt å ikke føle sorg over tapte liv når disse menneskene har gjort mye forferdelig.

Det betyr ikke at det er riktig å drepe dem. Men som sagt, det betyr bare at ingenting er svart-hvitt. Det er ikke alltid at det vi FØLER stemmer overens med det vi TENKER om moral, etikk og menneskeverd.

Om dette ga mening... :)

OK da, så kanskje jeg var litt bastant. Har tidligere i denne diskusjonstråden lovt å lese de neste bøkene for å få med nyansene, så om et år eller to kommer det nok noen flere kommentarer. Uansett likte jeg virkelig ikke at jeg satt og heiet på en terrorist mens jeg leste boka, men jeg antar at det var noe av poenget til forfatteren.

Synes ikke boka er voldsforherligende, men heller en spennende reiseskildring med fengslene poeng. En øyeåpner for kapitalismens skyggeside og miljøvern.

Voldsforherligende makkverk.

Interessant. Jeg opplever heller tvert om at dette er en bok som gir innsikt i hvorfor verden er så voldelig som den er. Det er en vekker at man faktisk heier Mino frem i hans ugjerninger.

Gudsjammerlig skrevet, marxist-leninistisk voldsromantikk. Sluttet halvveis i boka.

Det er helt fantastisk hvor ulikt man kan se på dette verket, en kan også tolke den som en advarsel for hva som kan skje om de vestlige landene fortsetter å utnytte folk og miljø i den tredje verden i kapitalismens navn. Jeg vil forøvrig minne om at forfatteren nyanserer synet til Mino i Himmelblomsttreet.

Takk for tilbakemeldingen. Boka er jo en pageturner, men jeg fikk frysninge da jeg innså at jeg selv satt og heiet på Mino når han drepte, og dermed mine konklusjoner, og derfor bestemte jeg meg for ikke å lese de neste bøkene. Men det er jo et viktig poeng du har der med at han nyanserer synet sitt, så jeg får gi Mino en sjanse til og lese de neste bindene.

Hei, jeg opplever at jeg stadig kommer opp i diskusjoner om denne boka. Jeg har også noen betenkeligheter med den siste tredjedelen av handlingen. Jeg ser dog at forfatteren har klart noe vesentlig, han setter nord/syd problematikken inn i en litterær ramme som få andre har klart. Som lærer bruker jeg boka mye - selvsagt med diskussjoner om virkemidlene Mino og hans gruppe nytter. Forfatteren er klar på at dette ikke er ment å være en realistisk handling, men snarere en slags eventyrlig visjon skrevet i sjanageren "magisk realisme". Det er en advarsel om hva som kan skje og en beskrivelse av hvordan vi behandler folk i den 3. verden. At det hevdes at boka er voldsforhærligende, er jeg sterkt uenig i. I "Himmelblomsttreet" som jeg mener er en bedre bok, blir andre virkemidler tatt i bruk. Den siste boka i serien "Afrodites basseng", er mer frittstående vedrørende tema. Etter min mening er den også langt svakere.

Ja, det er viktig å lese hele triologien for å få en sammenheng