Påskens mål om å fullføre verket, holder nok ikke. Jeg har i det minste klart hundre sider på ei uke, mer av gangen av dette er jeg visst ikke i stand til.
Men jeg koser meg med dilemmaene Sancho må løse, og lar meg overraske over klokskapen han likevel besitter.
Han blir nok en gang mørbanket, og det etter at han allerede har erklært at han er lei av å være guvernør hvis det er slik at han ikke skal få noe å spise. Han faller for sitt eget hovmod - og her er vi kanskjer ved bokens kjerne? Don Quijote uttrykkker i møte med doña Rodriguez at han hans kall er "å tilgi de ydmuke og straffe de hovmodige, jeg mener hjelpe de ulykkelige og ødelegge de hårdhjertede."
Sancho er i all sin rikdom på vei til å bli hovmodig, noe han som påpeker, sier til eselet sitt. Og hovmod har siden bibelen ble skrevet - og sannsynligvis før det - stått for fall.
Viser 2 svar.
Når du er kommet i mål med prosjektet synes jeg du skal unne deg å lese Graham Greenes Monsignor Quijote hvis du ikke har lest den før. Det er en fornøyelig historie som føles som en ren seiersrunde å lese etterpå. (Ikke at jeg har opplevd å gå en seiersrunde på ordentlig noen gang, men det er sånn jeg tror det vil føles...)
Takk for tips - haha seiersrunder er ikke noe jeg tar til daglig heller.
I og med at du vi ikke har konjunktiv i moderne norsk, holder vi på "når du er kommet i måle med prosjektet" - på spansk tror jeg at jeg ville ha slengt på både en og to subjunktiver....