Bokelskere.no

 Siden jeg ble skuffet over den forrige boken (Martin Chuzzlewit) begynte jeg like gjerne rett på neste bok. Her er det fullt av følelser, det er glede, det er sorg, det er vemod og selvfølgelig er det humor. Selv synes jeg første avsnittet i boken setter tonen: 

 Dombey sat in the corner of the darkened room in the great arm-chair by the bedside, and Son lay tucked up warm in a little basket bedstead, carefully disposed on a low settee immediately in front of the fire and close to it, as if his constitution were analogous to that of a muffin, and it was essential to toast him brown while he was very new.

Det er sterke og godt beskrevet karakterer, du har den stolte Mr. Dombey, godhjerta Florence, Kaptein Cuttle med sitt sølvtøy, forfengelige Mrs Skewton, vennlige Mr. Toots, det er flust av karakterer både å mislike og å bli glad i.  

Språket er godt og det er nok av utsagn som bør siteres, jeg valgte å ikke legge ut noen for jeg var redd de ville avsløre for mye. Dette er en bok med lag på lag, mye handling og mye følelser.

Dette er en bok etter min smak, jeg ble faktisk så oppslukt at jeg hadde problemer med å legge den vekk.

Nå har jeg lest første bok og det har vært en fornøyelse å lese den, smilet kom fram mer enn en gang. Virkelig mange fornøyelige beskrivelser av de ulike personene, f.eks. han som "smilte med alle tennene og viste de røde gommene".
Dette lover bra for bok 2.

Flott! Gleder meg! Men har så vidt begynt på Martin Chuzzlewit ... Eg kan hugse ei filmatisering av Dombey and Son i fjernsynet for mange, mange år sidan - og at eg likte det. Dette blir nok ein fin vår.