Det er noe som skurrer. Jeg begynte å legge eselører midtveis i boka hver gang jeg merket det.
Han gikk tilbake til stua, bredbeint som om han hadde gjort i bukse. Noe han forresten ennå ikke hadde sjekket.
Hun så ham gripe ned i lomma mens han gjorde det han pleide å gjøre, forme leppene til en trutmunn. Som ikke betydde et kyss, men...
De hadde avlagt rapporter. Som alle støttet Harrys antakelse, at saken...
Der var den, den svarte tømmerveggen med svarte vinduer. Som om ingen var hjemme.
...dagligvarehandelen på Ustaoset. Kjeks. Brød. Avisene. Som hadde mer om pressekonferansen.
Er ikke det dårlig flyt, det ser ut som om noen har vært innom og kortet ned lange setninger? Som gir dårlig flyt - og jeg husker det fra tidligere bøker av Nesbø når jeg ser dette på nytt.
Viser 2 svar.
Nesbø skriver ofte slik, Arthur. Oppstykket. Korte setninger. Skape. Spenning. Liksom. Noen ganger funker det bra, noen ganger ikke. Eksemplene dine over er ikke spesielt flatterende for forfatteren når de står slik, løsrevet.
Rytme i tekst er viktig. Olof Lagercrantz skriver om det i sin utmerkede bok om skrivekunsten. Hvis vi kjenner oss igjen i rytmen, koser vi oss med språket og boka. Det er som musikk. Men rytme, som musikk, oppfattes også ulikt fra menneske til menneske. Jeg tror kanskje det at noen liker den ene boka og noen liker den andre blant annet skyldes dette med rytmen - eller gjerne musikken - i språket.
Bra innlegg, Arthur! :)
Det er mange mange flere eksempler, Jan - man starter ikke en setning med "som".
Krim-formelen funker - men disse skjønnhetsplettene irriterer.
Sist sett
