Bokelskere.no

For meg ble det vanskelig å se om boka bare var en "estetisk øvelse" eller noe mer dyptgripende. Jeg tenkte begge deler da jeg leste den. Boka var glimrende skrevet og komponert, men hvor ville forfatteren?

Slik jeg forstod den, var det ikke tilsiktet fra forfatterens side å lede noen spesiell retning. Derimot tror jeg intensjonen var å la tankene til leseren "fylle ut" det som ikke ble utrykkelig skrevet i historien. Og nettopp denne utfyllingen er det som gjør boken så genial, for det er her de virkelige, om jeg kan si, "stygge" tankene etableres. Slik jeg leste den var det komponert som en historie hvor en som leser var medforfatter. Hva tror du om den teorien? Nå er det en stund siden jeg leste den, og føler det er nødvendig å lese den igjen.

Dette var en fin (og litt ekkel) tanke. Å se boka som et slags speil på egen tankegang gir noen nye perspektiver. Takk for nyttig svar!