Det positive først - Johanson har gjort en og og viktig jobb med å faktisk gå mange av de historiene og spådommene som Joralf Gjerstad presenterer i ulike bøker og avisartikler etter i sømmene. Ikke overraskende er historiene vage, de endrer seg over tid, og vi finner lite (ingenting) som ikke kan forklares på helt naturlig vis. Slik sett er den et viktig korrektiv til mye av det som har kommet ut om "Snåsakailln".
Noe som trekker ned er at boka framstår litt usystematisk. Det er likevel ikke et stort problem når den bare er på knapt hundre sider. Mitt største ankepunkt er forfatterens noe merkelige oppheng i "telepati" som han stadig kommer tilbake til og som han presiserer er en naturvitenskaplig mer akseptabel forklaring enn clairvoyance. Det har han nok rett i, men også telepati er en svært lite sannsynlig forklaring naturvitenskaplig, og fortjener på ingen måte den plassen den blir gitt i denne boken. Som for mange andre fenomener i vitenskapens randsone forsvinner "telepatien" når forsøkene får en bedre metodikk som fjerner mulighet for juks eller ubevisst informasjonsoverføring av ulikt slag. Akkurat dette aspektet svekker dessverre en ellers god snåsakritisk bok.
Sist sett
