Gorkij beskriver i disse 14 fortellingene et bilde av alminnelige menneskers liv i Russland. Han finner alltid lyspunkter i all elendigheten. Personer som har sin menneskelighet i behold, og som ikke lar seg kue.
Det er ikke en resignert stemning i fortellingene, selv om personer og hendelser ikke alltid er så "pene".
Jeg trives så godt med å lese slike hverdagstemninger fra Russland på slutten av 1800 tallet, hvordan samfunnet og tradisjoner blir beskrevet på en usminket måte.
Sist sett
