Hvordan er det mulig at en bok på 150 sider framstår som bablete og ordgytende? Og hvordan er det mulig at denne boken vant Man Bookerprisen for 2011? Det må være fordi Barnes ikke vant med Flaubert's Parrot. En bok som handler om i hvilken grad vår hukommelse gir et rett bilde av det livet vi har levd. Som alle vet, så gjør den ikke det. Men det går da an å skrive bedre om det enn dette?
Sist sett
