Bokelskere.no

Du har et poeng med den samfunnskritikken. Samtidig har han fortsatt et behov for å referere til tidligere bøker og sagn. Det holder jo ikke å si at hesten Clavileño, her ramses en hel rekke hestehelter opp: Pegasos, Bukefalos, Brilladoro, Bayarte, Frontino, Bootes, Peritos og Orelia.

Gjennom å la Cide Hemete være forfatter, kan han kommentere språk og innhold: "for den omhu han la i å notere den minste tøddel og den korteste tone, som han allikevel klart og tydelig trakk fre, i lyset hvor kort den enn var. Han tegner klare tanker, avdekker mål, avklarer argumenter, kort sagt, trekker fram den aller minst som den mest detaljinteresserte kan ønske!"

Cervantes benytter til og med anledning til å håpe at de tre skal leve i talløse sekler til de levendes glede og underholdning. -Og her sitter vi 400 år etterpå ;)

Det var nok de stadige avsporingene og historiene i historien som gjorde at jeg hadde vansker med å komme igjennom boka. Ved hjelp av små "triks" som å finne samfunnskritikken i all galskapen, så ble det lettere. Og i del to synes jeg tross alt det var mer sammenheng i historiene.

Inspirert av KjellG, har jeg begynt å lukte litt på Dickens. Kom over boka "Store forventninger" på bruktbutikk, og slo til. Jeg hadde lest en anmeldelse av den på forhånd hvor det sto: Som typisk for Dickens' seinere bøker - denne kom i 1861 og var den nest siste han fullførte - er den relativt stillferdig, moderat i overdrivelsene. Den har færre underplot, er mindre voluminøs og innviklet enn "Bleak House", og jeg synes den er bedre, om enn mindre energisk og rar. Digresjonene er kortere, så man slipper, slik man er blitt vant til med Dickens, å gråte av gjensynsglede hver gang man vender tilbake til hovedpersonens historie. Jeg kom til å tenke på dQ da jeg leste dette. Det var ikke fritt for at jeg, spesielt i del 1, nesten gråt av gjensynsglede når vi kom tilbake til hovedpersonenes historie!

Oops! Der sporet jeg visst litt av selv...