Bokelskere.no

Jo, du har forstått dette riktig. Eg er ferdig med boka, og eg trur at om Dickens ikkje hadde skrive fleire romanar, ville han ha vorte feira i langt mindre omfang. Men historisk roaman er det, ja, fordi handlinga byggjer på reelle hendingar. Som du skriv, var dette "the Gordon Riots", protestantiske aksjonar mot katolikkar. Den mest kjende av dei var i 1780, under leiing av Lord George Gordon. Katolske kapell og husa til framståande katolikkar vart brende. Dette var protest mot eit lovframlegg - "the Catholic Relief Act" - ville gjere det litt lettare å vere katolikk der borte. Angrep på prstar og biskopar var ledd i aksjonane. Fleire hundre vart drepne under opptøyane, og 25 vart avretta. Men akkurat forholdet mellom romanfigurar og historiske personar kjenner eg ikkje til.

Betyr det at bøkene framover blir bedre og bedre? Jeg begynte på Dickens helt uten forventninger og egentlig med en tanke om at dette ikke var bøker for meg, men jeg ble overrasket. Det er riktignok ikke alle bøkene jeg har hatt helt sansen for, men det er flere av de jeg har storkost meg med. Ser fremover til ennå flere gode leseropplevelser 

Takk for ekstra info om aksjonen, må dessverre innrømme at jeg har ett stort hull i historiekunnskapen min, men jeg trøster meg med at det aldri er for sent å lære :)

Smaken er alltid subjektiv, men høgdepunkta er vel Oliver Twiat, David Copperfield og Great Expectations. Eg hadde lese mye om skjebnen til Nell i The Old Curiosity Shop, og eg var fornøgd med det eg fann, sjølv om resten av romanen var så som så. Og eg gleder meg til å sjå samanhengen mellom Hard Times og Ibsens Samfundets støtter. For meg har det ein verdi i seg sjølv å ha lese rubbel og bit, og eg er glad for at eg har så mange med meg.

David Copperfield er neste i rekka for meg så da har jeg noe å glede meg til, men nå tar jeg en liten pause. Vi må vel regne med litt forskjellig kvalitet og som du sier er det subjektivt så alt vil ikke falle i smak hos alle. Det gir ekstra verdi når man leser sammen, selv om det ikke alltid er samtidig. Setter ikke minst pris på all info som dukker opp underveis, fra andre lesere.

Klipper inn ett "lite" utdrag fra innledningen i utgaven jeg leste, det gjelder historien til Mary.

Even the case of Mary Jones, dwelt upon with so much pleasure by the same character, is no effort of invention. The facts were stated, exactly as they are stated here, in the House of Commons. Whether they afforded as much entertainment to the merry gentlemen assembled there, as some other most affecting circumstances of a similar nature mentioned by Sir Samuel Romilly, is not recorded.

That the case of Mary Jones may speak the more emphatically for itself, I subjoin it, as related by SIR WILLIAM MEREDITH in a speech in Parliament, 'on Frequent Executions', made in 1777.

'Under this act,' the Shop-lifting Act, 'one Mary Jones was executed, whose case I shall just mention; it was at the time when press warrants were issued, on the alarm about Falkland Islands. The woman's husband was pressed, their goods seized for some debts of his, and she, with two small children, turned into the streets a-begging. It is a circumstance not to be forgotten, that she was very young (under nineteen), and most remarkably handsome. She went to a linen-draper's shop, took some coarse linen off the counter, and slipped it under her cloak; the shopman saw her, and she laid it down: for this she was hanged. Her defence was (I have the trial in my pocket), "that she had lived in credit, and wanted for nothing, till a press-gang came and stole her husband from her; but since then, she had no bed to lie on; nothing to give her children to eat; and they were almost naked; and perhaps she might have done something wrong, for she hardly knew what she did." The parish officers testified the truth of this story; but it seems, there had been a good deal of shop-lifting about Ludgate; an example was thought necessary; and this woman was hanged for the comfort and satisfaction of shopkeepers in Ludgate Street. When brought to receive sentence, she behaved in such a frantic manner, as proved her mind to be in a distracted and desponding state; and the child was sucking at her breast when she set out for Tyburn.'

Charles Dickens