Den siste boka endte med at Mali var utro mot Håvard og denne boka begynner med det samme. Mali føler hun har gjort en stor synd og har det helt forferdlig. Enda verre blir det når Mali oppdager hun er gravid. Hun vet ikke hvem som er faren og tar et sterkt bryg for å forgifte fosteret i håp om at det skal dø. Men angrer bittert når hun ser at det er Håvard` s sønn. Lille Håvard er født for tidlig og ser ikke frisk ut. Selv om ukene går vokser han ikke så mye og virker veldig dårlig. Legen kommer på Besøk for å undersøke hva som feiler Lille Håvard og om han overlever. Lille Håvard er ikke bare dårlig for han er født for tidlig. Men det er også noe annet og legen synest det ligner på forgiftning. Mali skjønner hun har forgiftet lille Håvard slik at han ville dø etter hvert. Mali har med andre ord gjort Arvesynd nummer to, nemlig være utro mot Håvard og ”drepe” sønnen deres. I denne boka gir Mali endelig slipp på fortiden samt Jo. Hun slutter å ”leve” i lengselen etter Jo. Mali griper no tak i nåtida og framtida med Håvard og Barn. Mali har også innsett at det var muligens ikke den store kjærligheten hun følte for Jo. Men at derimot savnet etter godhet og kjærlighet fra en annen bringte henne til han. I tida hun møtte Jo var hun ulykkelig gift med Johan.
Barna til Mali har også en sentral plass i serien. I de tidligere bøkene har Sivert vært i særstilling. Men no er det begynt å bli jevnt fordelt mellom de tre barna. Det som blir tatt opp i boka om barna har ganske mye å si for hvordan dem blir videre i serien. Mali har innsett fele spillinga til Sivert er en forbigående interesse, men heller en varig lidenskap. Han har en enorm kjærlighet for dyr og det verste han vet er slakting. Slakting av dyr er jo vesentlig for en som skal bli bonde. Oja har ikke Odelsretten på Stornes. Men allikevel er det godt synlig at han har mer interesse og anlegg for å bli bonde enn Sivert. Mens Ruth er både uskyldigheten og godheten selv… Jeg blir nesten hissig når jeg tenker på ho. En person som vil alle det beste kan faktisk ende opp i feil hender. Jeg sier ikke mer. I slutten av boka er Dorbet kommet i magen til Mali, Hurra!. No venter jeg på svigerbarna ( med unntak av Samuel), svigerbarna og Ola Håvard.
Laura På Oppstad (tror det var riktig gård) har et godt øye til Håvard. Jeg vet hva som skjer med dem videre i serien. Men allikevel er jeg faktisk skeptisk til at det ikke har vært noe mellom de. Det er faktisk veldig masse som tyde på det stikk motsatte. Jeg vil ikke ha hint og heller ikke at leserene skal tenke seg fram til en konklusjon. Jeg skulle ønske at det kom klart og tydelig fram. Men det skjer ikke i serien (i hvert fall til no).
Boka var svært tung og man ble nesten sliten av å lese denne. Det hadde mest med at Mali hadde det vondt og klandret seg selv dødshardt… Så på en måte er det godt å være ferdig med boka og man har kommet ut av ”tunnelen” til Mali. Noe av det jeg likte best med denne boka er at Mali gir endelig slipp på både fortid, gamle lengsler, drømmer og Jo.
