Jeg har skrevet omtale av bok nr. 8 i Arvesynd, men den er forsatt ikke publisert. Det var en ting i boka som skuffet meg veldig. Men i bok nr.9 får jeg det jeg ønsket i sist bok, nemlig noen avklaringer. Boka begynner med det den sluttet med i nr.8, nemlig Gjelstad bonden sin bortgang. Det at han havnet i skitrenna og deretter i siloen og var full med dritt er nok et bilde på hvordan han var i serien. Avskjeden med han er ikke fylt med sorg. Men det dør flere personer i denne boken. Personer som står Mali nær selv om ikke de er aller nærmeste. Ellers er boka preget av ting som går igjen i serien og som man begynner å se mer etterhvert. Serien består blant annet av mye gjentakelser og sterotypiske karakterer. Boka var utrolig trist på mange måter. Men ga deg allikevel ulike perspektiver på sorg og lært deg mye ( og ikke minst ga deg visdom). Jeg vil avslutte med visdomsordet du kan ikke hindre at sorgens fugl flyr over hodet, men du kan hindre at den bygger reir i hodet ditt.
