Jeg har hverken lest eller sett Romeo og Julie. Men jeg er ganske sikker på at forfatteren er inspirert av historien. Tittelen og slutten (oj, her røper jeg for mye) på boka tyder på det. Jeg trodde forfatteren skulle ha fokus på forhold med ulik kulturbakgrunn. Men jeg fikk inntrykk av at forfatteren var mest opptatt av negative aspekter om kjærlighet i ulike religioner. Boka var ei tynn flis av ei bok og språket var nesten for lett. Man fikk følelsen av at forfatteren hadde bestemt at boka skulle være på x antall sider, men så var historien for lang. Boken hadde med noen høydepunkter og det ble veldig hastverk og unaturlig. Det var med andre ord "flere hopp" i boken og forfatteren kunne ha fylt inn tomrommene. Da er jeg overbevist at boken hadde blitt bedre. Men helt elendig var ikke boka. Jeg likte historien i utgangspunkt selv om den hadde noen mangler. Den provoserte meg og lærte meg mye nytt.
Sist sett
