Det er mange gode debuter der ute, men hvilken er den beste? Jeg slår et slag for Skråninga av Carl Frode Tiller.
Viser 21 svar.
Jo, forresten, var ikke Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede en debut? På høyde med Knausgård, mener jeg.
Akkurat det er jeg villig til å slåss om Åsmund. Hils Charlotte ;-)
Knausgård er vel det mest opplagte valget. Jeg ble veldig imponert av Fosnes Hansens Falketårnet da jeg leste den. Kanskje fordi jeg selv var 18 da, og skjønte ikke at en fyr som var to år eldre kunne skrive noe så bra. Vet ikke om jeg hadde blitt like slått til bakken i dag, og har ikke tenkt å finne det ut heller.
Nei, akkurat det gjør du klokt i, Falketårnet er bare en kjedelig bok.
Song for Eirabu av Kristine Tofte. Er en av de beste fantasy romanene jeg har lest av norske forfattere.
Ser virkelig fram til nr to kommer ut, forhåpentligvis i 2011
Tror faktisk en av de beste debutantbøkene jeg har lest i den siste tida var Tårer i champagnen av Skråmestø. Enkel og uvanlig lite ambisiøs, med glimt i øyet og driv i språket. En god leseropplevelse for meg. Og med debut-bok så ser jeg bort fra Håndboka hans. Jeg tenker skjønnlitterært.
skråninga er god, den holder nerven lenger enn de to andre hans, de faller litt på slutten.
mine debutfavoritter er:
Sigmund Løvåsen med sin Nyryddinga; med sitt enkle og fine språk.
Eit vintereventyr av Jan Roar Leikvoll er perle når det gjelder språk og historie. burde fått tarjeiprisen.
Jeg har også sansen Mette Karlsvik sin Vindauga i matsalen vender mot fjorden. Sårt og veldig billedlig språk.
Karl Ove Knausgård er det bare å ta av seg hatten for, han blir bare bedre og bedre, En tid for alt er større en Ute av verden. Og dermed har han levert med sin andrevanskeligebok.
Av lyrikk så slår jeg et slag for: Og du dør så langsomt at du tror du lever av Bertrand Besygie. Herlige lange setninger som mange steder sitter som et skudd. Thomas Marco Blatt med sin Slik vil jeg måle opp verden er moden tekst av en ung forfatter. Jan Erik Vold sin Mellom speil og speil er vel heller ikke dårlig.
Men hvis jeg må velge en så velger jeg meg: Nyryddinga av Sigmund Løvåsen, han får vi høre mer av. Stødig i språket og har en god fortellerstemme.
Lars Saabye Christensen debuterte vel med Historien om Gly.
Ja, Nyryddinga er jeg glad i, fin, varm og morsom. Godt valg!
ja, den ble omtalt som lun, men jeg er ikke helt glad i det ordet. fin, varm, morsom og litt sår er bedre.
Lars Ramslie: Biopsi Kjenner at jeg fortsatt har den i hodet, nesten 12 år senere.
En annen spennende forfatter er Siri Hustvedt, med debutromanen Med bind for øynene.. flott språk
Sikkert god den, men er ikke hun mer amerikansk enn norsk ;-)
Helt sant, i min iver om boka glemte jeg meg ut. Hun er veldig amerikansk. he- he selv om navnet kanskje skulle tilsi noe annet..
"Et samlet kritikerkorps" vil svare 'Ute av verden' av Karl Ove Knausgård. Selv ble jeg i sin tid mektig imponert over den da 20 år gamle Erik Fosnes Hansens debutroman: Falketårnet.
Den MORSOMSTE debuten er i alle fall Amatøren av Lars Saabye Christensen. :-)
Det hører med til sjeldenhetene at forfattere gjør sine beste ting i starten av et forfatterskap, og det skal vi som driver med den slags være glade for. I rockeverdenen er det omvendt, og det høres stress ut; er det mulig for Kate Bush å noensinne overgå Wuthering heights? Gode debuter? Sult er nok den mest imponerende norske debuten, og Hamsun ble jo aldri bedre, noe som må være et mareritt for en forfatter. Internasjonalt er det vanskelig å tenke på at Thomas Manns romandebut heter Buddenbrooks og ble utgitt da mannen var 26 år. Jeg føler alltid at hodet faller av halsen når det der faller inn i skallen. Ellers er jeg enig i at "Ute av verden" er en spinnvilt bra debut fra de siste tyve årene i norsk sammenheng.
Jeg er kanskje av de få som ikke var overbegeistret for Knausgårds debut. Disse debutbøkene imponerte meg mer: Kjærstads novellesamling Kloden dreier stille rundt, Loes Tatt av kvinnen og Dag Solstads Irr! Grønt!
Sult var en knallbok, men det var ingen debut :-)