Det var den første boka jeg leste som ikke for det meste bestod av bilder. I perioder leste jeg den mange ganger i året. Den sentrale datamaskinen på stjerneskipet Alexandria tror jeg må ha gjort størst inntrykk på meg, når jeg ser tilbake på det. Det, og de spennende og sårbare hovedpersonene. Jeg har fablet litt de siste årene om hva det ville innebære å lese Azur på lesebrett, sånn på et metaplan.