Bokelskere.no

Kjenner godt til problemet, ja. For mitt vedkommende har første kapittel i "Brødrene Løvehjerte" bestandig vært veldig vanskelig å lese høyt fordi gråten ligger på lur.

Men jeg har også opplevd det motsatte "problemet". Enkelte barnebøker har en humor som barna ikke alltid får med seg (skyldes kanskje at de ikke er helt gamle nok til å forstå den siden av boka). Da har jeg opplevd at de ikke skjønner hvorfor jeg har vanskelig for å lese fordi jeg ler sånn ;-)

Husker da mamma leste Stompa for oss da jeg var liten - jeg lo så fælt at hun måtte ta pause i lesingen (og storesøster ble sur på meg)... Ler fortsatt av det :)

Og da jeg leste "Pannekakerøre" høyt for datteren min, en av Gubben og Katten-bøkene, holdt jeg på å le meg ihjel av oksen og gubben og Jussi Bjørling som med hakk i plata sang "Til sjøøøøss - til sjøøøøøss"....hahaha!

"Pannekakerøre" ja, den er en skatt - morsom og med tegninger med mange flotte detaljer! Den ble lest i filler hjemme hos oss :-)

Hahah... det å le høyt av bøker man leser kan være en plagsom affære. Min kjære leser mye Bill Bryson og ler masse. Og etterpå må jeg lese hele kapittelet, for kun en setning eller et avsnitt gir ofte ikke helt mening for å forklare hva som er morsomt.

Selv satt jeg og leste i Hobitten her om dagen, og fikk latterkrampe. Og min kjære skjønte ikke hvorfor. Men jeg kunne ikke forklare hvorfor det var morsomt uten å forklare hele kulturen og væremåten til hobitter først.

Bill Bryson er en bra mann! :) Også noe jeg ler av :)

Han er utrolig morsom. Notes from a Big Country er en av de artigste og finurligste bøkene jeg har vært borti.

Da overleverer du sansen for å se det ironiske/humor i boken. Barn skjønner ikke ironi før de er oppi tenårene tror jeg. Alt skal læres.