Bokelskere.no

Jeg tror ikke det stemmer at en fødsel ALLTID stopper opp under krise. Men det er i hvert fall normalt. Adrenalin bremser veene. Praktisk, hvis man blir angrepet av løver og trenger å løpe vekk. I våre dager: innmari upraktisk at man gjerne blir litt nervøs av sykehus og legefrakker og sånt...

I følge en liten gruppe jordmødre på Jensen-seminar er det visst alltid sånn ... Praktisk i forhold til løver, men upraktisk når noe går galt under fødselen. Har man skjønt at man kommer til å dø klarer man ikke presse ungen ut før det skjer, og da dør jo begge. Eller kanskje det er poenget? Da får man ikke videreført de dårlige føde-genene sine. Jeg er uansett glad for å ha lurt naturen med et keisersnitt og tror legefrakkene sånn i snitt er en god ting.

Jeg kommer på to smått alternative fødselsscener i farten, fra Sjóns "Dine øyne så meg" og Lagerlöfs store "Keiseren av Portugalia"; like rørende og originale begge to, som alle fødsler er

Herbjørg Wassmo skildrer fødsel i Dinas bok, rått som bare hun kan. Det samme gjelder den fryktelig vonde fødselen av et ufullbåret barn etter far-datter overgrep i "Huset med den blinde glassveranda".

Åh, Keiseren av Portugalia! Nydelig og rar bok. Lagerløf er fantastisk.

Enig! "Keiseren av Portugalia" er en fantastisk bok - og den første som slo meg når jeg tenkte på "fødsler i skjønnlitteraturen". Utrolig bra skildring av faren som står utenfor og ikke vil bli far - og blir bergtatt i møte med barnet...